PRAHA: Natos toppmøte er i gang. Og den norske regjeringen er godt representert på et møte der avgjørelsene, med få unntak, er gjort på forhånd. ý Men slik må det være for at møtet skal bli vellykket, sa Kjell Magne Bondevik til norsk presse første kveld, der Irak i stor grad ble tema.

Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter

TOPP-TUNGT: Både statsminister Kjell Magne Bondevik, utenriksminister Jan Petersen og forsvarsminister Kristin Krohn Devold er til stede på toppmøtet i Praha. Foto: Arne Flaaten, Forsvarets Forum

- Vi må ta saken i riktig rekkefølge, sa statsminister Bondevik, og ville ikke på en pressekonferanse med norske journalister svare på om Norge vil delta ved en krigsinnsats mot Irak, men bekreftet at Norge har mottatt en uformell henvendelse fra USA om bidrag.
- Om Norge skal bidra og i tilfelle med hva, det synes vi det er riktig å gi et konkret svar på hvis situasjonen blir aktuell, sa Bondevik, men forklarte at regjeringen selvsagt hadde gjort seg tanker om mulige bidrag.
- Norge har moderne styrker som vi har fått veldig god erfaring med under operasjonen i Afghanistan, men vi konsentrerer oss på dette tidspunktet om Afghanistan, var alt forsvarsminister Kristin Krohn Devold ville strekke seg til å si om dette temaet.

Ett skritt av gangen
Den norske holdningen er at man forholder seg til FN-resolusjonen og en eventuell ny behandling i sikkerhetsrådet. Både Bondevik og Petersen mener at presset mot Irak er betydelig, derfor vil de avvente resultatet av våpeninspeksjonen og verken svare ja eller nei om deltakelse i krigføring.
De regner med at Irak vil bli drøftet under en uformell lunsj som statslederne har under toppmøtet

De norske regjeringsmedlemmene får travle dager i Praha. Møtene de skal igjennom er mange, både i hovedforsamlingen og med enkeltland.

Sikkerhetstiltakene rundt toppmøtet er strenge. Rundt 12 000 politifolk skal være plassert omkring i hovedstaden. Helikoptre svever over byen og jagerfly skal være i beredskap.

Tiltak mot nye trusler
- Samtidig som Nato utvides og samarbeidet med Russland og partnerlandene styrkes, tas det under dette møtet initiativ for å styrke alliansens handlekraft, fleksibilitet og reaksjonsevne, fremholdt Kjell Magne Bondevik onsdag kveld, og understreket at det var viktig for å kunne møte nye trusler, slik som terrorisme og spredning av masseødleggelsesvåpen.
- Når det gjelder trusselen fra masseødeleggelsesvåpen, så stiller det oss overfor flere valg, blant annet i forhold til missilforsvar, forklarte utenriksminister Jan Petersen, som påpekte at i spørsmålet om et felles missilforsvar er det foreløpig snakk om en studie, som det er viktig å få til med alle Nato-land.

Norge er med
De vedtakene som gjøres under toppmøtet vil være med på å forandre alliansen på tre måter, forklarte forsvarsminister Krohn Devold under pressekonferansen, og nevnte det såkalte PCC, Prague Capability Commitment.
- Det er ingen hemmelighet at Europa ligger håpløst langt bak når det gjelder kapasiteter og hvis Europa skal spille en viktigere rolle i Nato fremover, så må vi sørge for å få til de kapasitetene det er kritisk mangel på, sa Krohn Devold.

Blant åtte definerte områder har Norge påtatt seg lede-rollen innenfor såkalt strategic sealift, der man får til avtaler sivilt om mulig frakt av styrker og materiell sjøveien. Tyskland har tilsvarende lede-rolle med lufttransport.
- Dessuten har Norge sørget for å melde inn kapasiteter på alle åtte områdene ved at vi innenfor det forsvarspolitiske forliket har fått støtte for en moderat forskyvning mellom de to langtidsperioder, sa forsvarsministeren, og mener med det endringer i tidsplanen for noen materiellinvesteringer.

En ny og hurtig reaksjonsstyrke i Nato, Nato Responce Force, og ny kommandostruktur er de to andre viktige initiativene som vil få oppslutning under møtet.