|
Starter opprydding på skytebanene
Til neste år vil Forsvaret rydde opp ved fem av skytebanene som har størst avrenning av tungmetaller. Forurensingen skal kartlegges ved alle skytebanene som blir lagt ned.
Av Marita Isaksen Wangberg, Forsvarets mediesenter
Mauken er et av skytefeltene det skal gjøres noe med på grunn av sterkt forurenset vann fra en av skytebanene. Foto: Torgeir Haugaard, FMS
Forsvarets forsningsinstitutt (FFI) kartla i år åtte av Forsvarets skytebaner. Flere av dem ble karakterisert som "meget forurenset", og til neste år håper Forsvarsbygg å sette i verk tiltak ved fem baner.
Det er ennå ikke gjort noen landsomfattende kartlegging av alle de rundt 800 skytebanene som tilhårer Forsvaret. Dermed kan Forsvarsbygg ennå ikke si hvor mange av dem som skaper miljøproblemer.
- Jeg vil si at de fleste skytebanene er i brukbar stand. Men Niva, Norsk institutt for vannforskning, har overvåket en del baner for oss i 12 år, og en del av dem må det gjøres noe med. Det setter vi i gang med nå, sier Harald Bjørnstad, senioringeniør i Kompetansesenter for miljø- og kulturminnevern i Forsvarsbygg.
Kartlegges får nedlegging
Det er altså ikke riktig, slik NRK meldte nylig, at ti prosent av Forsvarets skytebaner er tikkende miljøbomber. De åtte skytebanene som ble kartlagt i år er ikke representative for gjennomsnittet av banene, og derfor kan man ikke av disse tallene utlede en riktig prosentandel ut.
- Vi valgte ut baner vi visste det kunne være problemer med, sier Bjørnstad. Forholdene i Mjølfjell er ikke av de verste. Her regnes risikoen for avrenning som liten, og det skal ikke være påkrevet med tiltak. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS
Forsvarets baner skal avhendes, det vil si legges ned i løpet av de nærmeste årene. Før avhending vil banene bli vurdert i forhold til forurensing. Det vanligste miljøproblemet ved skytebanene er avrenning fra tungmetaller, som kan skje når den store mengden ammunisjon i grunnen og i skytevollene kommer i kontakt med vann. Forsvaret tester nå ut et lecafilter som skal være effektivt for å rense grunnen for tungmetaller.
- Vi prioriterer tiltak ved baner som kan gi avrenning som skader mennesker eller dyr. Ligger banene avsides langt til skogs, kommer de lenger ned på lista, sier Bjørnstad.
Disse åtte banene ble kartlagt av FFI i 2002:
* Avgrunnsdalen (Hurum): En bekk meget forurenset av bly, sterkt forurenset av sink. Høye konsentrasjoner av tungmetaller i grunnen ned til 20 cm. Anbefaler å ta skytebanen ut av bruk.
* Bømoen (Fjordane): To baner. Bane 3: Liten fare for spredning av tungmetaller. Strakstiltak ikke nødvendig. Bane 6: Høye konsentrasjoner av bly og kobber i bekk. Bør gjøres enkelte forebyggende/oppryddende tiltak for å hindre spredning av tungmetaller.
* Mjølfjell (Såtedalen, Fjordane): Liten risiko for avrenning, trenger ikke tiltak.
* Leksdal (Trøndelag): To baner. Bane M: Noe avrenning i bekk. Ikke behov for avbøtende tiltak, forebygging bør fortsette. Bane P: Ubetydelig spredning av tungmetaller. Ikke behov for tiltak.
* Frigård (Trøndelag): Betydelig transport av løse tungmetallforbindelser ut av skytebanen. Tiltak for å hindre utlekking anbefales.
* Mauken (Indre Troms): Vann fra bane 9 klassifiseres som sterkt forurenset og meget sterkt forurenset. Bør få tiltak som hindrer at vann fra skytebanene havner i bekk like ved.
Miljømål i sikte
Forskerne konkluderer med at det bør settes i gang tiltak på de banene der det er avdekket problemer med spredning av tungmetaller, spesielt Avgrunnsdalen og Frigård. Det bør også utarbeides miljømål ved Forsvarets skytebaner som kan gi retningslinjer for hvordan gamle skytebaner skal avrenningssikres eller avhendes, og hvilke skytebaner som skal kartlegges fremover.
|
|
