|
- Norge har kontroll i Bagram
Norge har full kontroll med hvordan F-16-flyene brukes i operasjon Enduring Freedom over Afghanistan, forsikrer oberstløytnant Espen Gukild, som har vært til stede ved operasjonssenteret i Afghanistan i tre måneder.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
NORGE ER MED: Nordmenn er med blant internasjonale deltakere i operasjon Enduring Freedom i Bagram, og får innsikt i det som er relevant for norsk deltakelse. Foto: Espen Gukild, norsk liaison-team i OEF
- Tilsynet med de norske såkalte Rules of Engagement, reglene for hva Norge tillater at egne styrker er med på, har fungert utmerket. Innblikket i styringen av operasjonen og innsikt i situasjonen i området var tilfredsstillende, forteller oberstløytnant Espen Gukild, som var leder for det norske liaison-teamet.
Oppgaven gikk først og fremst ut på å se til at flyene ble brukt etter forutsetningene. HJEM ETTER INNSATS: Oberstløytnant Espen Gukild er kommet hjem til Norge etter å ha vært tre måneder som norsk liaison-offiser i Afghanistan. Foto: Stian Solum, FMS
- Vi testet også ut beredskapssystemet med å varsle norske myndigheter i tilfelle situasjoner måtte avklares. Og det fungerte som det skulle, forteller nordmannen, som er svært fornøyd med å ha konstatert at han ikke fikk noen aha-opplevelser om forhold det norske forsvaret burde ha tenkt gjennom og forberedt seg annerledes på før det ble alvor. Den norske innsatsen har på alle måter vært godt forberedt, er hans inntrykk.
Ingen norske bomber
Så lenge Gulkild og hans norske kolleger var til stede på Bagram-flyplassen, var det aldri nødvendig for de norske flyene å bruke våpen eller slippe bomber. Han kan likevel bekrefte at det i perioden, blant Enduring Freedom-flyene, er sluppet bomber og at det således nærmest er en tilfeldighet at ikke norske fly har vært med akkurat da.
Den norske holdningen er at dersom norske fly kommer til å bruke våpen i operasjonen, da vil Forsvaret gjøre dette kjent hjemme.
Fra ledelsen i operasjonen er holdningen at det aldri presiseres hvilke fly som har vært involvert i slike situasjoner, men at det er opp til hver nasjon eventuelt å gå ut med opplysninger om egne styrker.
- Og det ville aldri ha blitt droppet bomber fra norske fly uten at jeg eller nordmennene i mitt team hadde gitt klarsignal, forsikrer oberstløytnant Gulkild, og forklarer at pilotene selvfølgelig også bidrar med sine vurderinger. BAGRAM: En av forutsetningene for å opprettholde aktivitet på Bagram-flyplassen, der operasjonssenteret også befinner seg, var at området ble klarert for miner. Her viser nordmannen major Guy Robert Finnbråten hvordan de norske ingeniørene drev minerydding i mai. Arkivfoto: Sissel Amundsen, FMS
Reell innsikt
- Slik de norske reglene og retningslinjene er formulert, fortonet det seg aldri vanskelig å skulle ta en eventuell avgjørelse, sier Gulkild, som selv har bakgrunn som jagerflyger.
Han avviser at nordmennene eller deltakerne fra de andre nasjonene som fikk være til stede i operasjonssenteret ved Bagram, var der som et slags alibi.
Selv om det er en amerikansk ledet operasjon, ble han overbevist om at det ikke ble holdt noe skjult i forbindelse med operasjonen som var relevant for den norske deltakelsen. Det foregikk hele tiden uformelle diskusjoner mellom alle de tilstedeværende, og alle kunne følge med på monitorer, på kart og på radiosamband.
MINERYDDING: Ikke alt som smeller og sprenges er kamphandlinger. I Bagram ble et utall miner uskadeliggjort under kontrollerte forhold. Arkivfoto: Sissel Amundsen, FMS
Bærbar deltakelse
- I praksis satt vi i et rom nesten på størrelse med en gymsal, hvor alle var tildelt bærbare PC-er med såkalte chat-sider. Således kunne vi raskt og effektivt stille spørsmål og få tilbakemeldinger innenfor ulike felt. Vi åpnet bare det riktige vinduet på skjermen, og kontakten var opprettet.
Oberstløytnant Gukild berømmer systemet med Nato-doktriner som er godkjent på forhånd og som gjør at nasjonene straks de deltar i en operasjon kan samarbeide uten grunnleggende diskusjoner.
- Det er som å ha en kokebok. Vi er kjent med oppskriften, forklarer nordmannen.
|
|
