|
Færre vil bli flygere i Forsvaret
Det er en kraftig nedgang på antallet søkere til Forsvarets flygeskole. I 2002 søkte 274 om plass ved flygerutdanningen, mot 404 året før. Noe av årsaken kan være at norske flygere nå deltar i Afghanistan.
Av Marita Isaksen Wangberg, Forsvarets mediesenter
Luftforsvarets flygerskole utdanner også flygere til Hercules transportfly. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS
Det er en nedgang på 32 prosent. Snittet for antallet søkere de ti siste årene er 450, viser tall fra Luftforsvarets seleksjonssenter på Værnes utenfor Trondheim.
Major Stig Arild Bjerkli ved Luftforsvarets seleksjonssenter tror det er flere årsaker til nedgangen.
- Vi ser en nedgang i markedet for flygere generelt, slik at yrkesgruppen ikke har de samme mulighetene på lang sikt som tidligere. Dette bekreftes blant annet ved at en økende andel av søkerne kommer fra Sør- og Vestlandet, der helikoptermarkedet er relativt stabilt, sier han.
Bjerkli tror også at Norges bidrag til operasjon Enduring Freedom i Krigisistan og Afghanistan kan spille inn.
- At norske transportfly og jagerfly er deltakere i denne operasjonen, gjør nok at flere tenker seg om før de søker seg til utdanningen, sier han.
Omfattende testing
Flygerutdanningen merker motesvingninger i samfunnet: Da flyfilmen Top Gun med superstjernen Tom Cruise var på topp, hadde utdanningen over tusen søkere. At antallet går ned, er derfor ikke bare negativt.
- Det kan godt hende at vi dermed sitter igjen med de rette søkerne, sier Bjerkli.
Av de som sendte inn søknaden før fristen 1. november har nesten 250 vært inne til en dags testing. Av disse går rundt 120 videre til en ukes testing før opptak. De søkerne som ikke har befalskole fra før, må gjennom et halvt års befalsutdanning. Deretter godkjennes rundt 40 kandidater for uttaksflyging (Flygeskolen), som varer et halvt år. Her faller om lag halvparten av. Deretter er det et år på Luftkrigsskolen, før utdanningen fortsetter i USA og Canada.
Siste gang noen ble frabeordret utdanningen i USA var i 1992. Denne utdanningen koster inntil 15 millioner kroner, og det har derfor vært lønnsomt for Forsvaret å bruke ressurser på utvelgelsen før kandidatene får reise ut.
Få kvinner
Blant de 274 søkerne var det rundt 20 kvinner, men det er få som faktisk starter utdanningen.
- I år var det en kvinne som begynte, og før det var det tre år siden vi sist hadde en kvinnelig flygerelev. Det er et svært lavt tall, og vi ønsker oss flere kvinner. Det var langt flere som startet for ti år siden, og vi har en del kvinnelige flygere i Forsvaret i dag. Men det ser magert ut for etterveksten, sier Bjerkli.
Kvinnene har like strenge opptakskrav som mennene.
Luftforsvaret utdanner flygere og navigatører til Orion maritime patruljefly, Herkules transportfly, Jet Falcon, Sea King redningshelikopter, Bell taktisk transporthelikopter, Lynx kystvakthelikopter og F-16 kampfly. Selve utdanningen foregår i USA og Canada, og tar mellom 10 og 15 måneder. Deretter gjennomføres utsjekk på den enkelte flytype enten i USA eller i Norge. Etter 12 års plikttjeneste i Forsvaret kan flygerne eventuelt søke sivile jobber.
|
|
