- Vi må ta konsekvensen av at i en global sammenheng er skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet i ferd med å bli visket ut, sa forsvarsminister Kristin Krohn Devold i sitt nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund.

Av Knut Leknes og Stian Solum (foto), Forsvarets mediesenter

MÅLRETTET: Kvalitet fremfor kvantitet, var et av forsvarsminister Kristin Krohn Devolds budskap.

En krystallklar forsvarsminister sparte ikke på kruttet da hun mandag gjestet Oslo Militære Samfund for å holde nyttårsforedrag om sine mål og prioriteringer for 2003. Krohn Devold ville på ingen måte være med på at nedleggelsen av gamle garnisoner og festninger og økt fokus på internasjonale operasjoner og mindre innsatsstyrker går på bekostning av nasjonal sikkerhet.

- Hvis vi ønsker et relevant forsvar i fremtiden, må vi ta utgangspunkt i vår tids krav. Vi har gjennomgått et generasjonsskifte i sikkerhetspolitiske utfordringer. Derfor må også Forsvaret gjennomgå et generasjonsskifte, sa Krohn Devold.

Fremskutt forsvar
Forsvarsministeren sa at Norges bidrag til operasjonene på Balkan og i Afghanistan er viktige for landets sikkerhet.

- Dette er fremskutt forsvar av norsk sikkerhet, sa hun.

Spesielt trakk hun frem behovet for å stå rustet mot terrorisme og asymmetriske trusler.

- Internasjonal terrorisme kjenner ingen grenser. Mot slike krefter hjelper det lite å bemanne gamle grensefestninger, argumenterte Krohn Devold.

Forsvarsministeren understrekte at Nato også i fremtiden skal være hjørnesteinen for norsk sikkerhet. Men hun pekte på at dette forutsetter at Norge bidrar aktivt for å sikre at alliansen forblir relevant og sterk - og at man fokuserer på å ha en rimelig byrdefordeling når det gjelder ansvar og oppgaver.

- Vi må bidra aktivt slik at USA fortsatt ser seg tjent med europeisk alliert samarbeid gjennom Nato, sa Krohn Devold.

LYTTET: Hans Majestet Kongen var til stede under foredraget, og lyttet nøye.

Gode soldater koster
Forsvarsministeren la vekt på at Nato må fornyes, og at en del her hjemme må innse realitetene og komme seg ut av "kaldkrigs-nostalgien". Hun sa at massehærenes tid er forbi, og at man nå går fra et personellintensivt forsvar til et kapitalintensivt forsvar. Det vil si at man går fra et forsvar der soldatene var billige, til et moderne forsvar hvor det ligger store investeringer i hver enkelt soldat.

- Derfor betyr modernisering et mindre antall soldater enn før, og færre enheter. Det gjelder alle land som moderniserer sine forsvar. Det gjelder USA. Det gjelder Russland, og det gjelder Norge, sa Krohn Devold, som viste til Gulf-krigen hvor Saddam Husseins millionhær ikke hadde en sjanse mot langt færre, men høyteknologiske, styrker.

Ingen reduksjon hjemme
Forsvarsminister Krohn Devold presiserte i foredraget sitt at Forsvaret ikke reduserer innsatsen på hjemmebane, på tross av engasjement i utlandet.

- Vi reduserer ikke Forsvarets virksomhet i nord. Tvert imot øker vi den, sa hun.

Statsråden pekte spesielt på Sjøforsvarets innsats i landsdelen som i 2003 blir høyere enn på lenge: Økt tilstedeværelse av fregatter, styrking av ytre kystvakt, nye fartøy i Hauk-klassen og nye MTB-er. At Luftforsvaret vil ha fem av seks Orion-fly operative i løpet av januar, var også et eksempel hun brukte.

Krohn Devold understrekte også betydningen av alliert trening i Norge. Det er i 2003 planlagt 320 000 utenlandske øvingsdøgn i Norge - i hovedsak i Nord-Norge.

Statsråden slo fast at den vedtatte rammen på 118 milliarder kroner til Forsvaret står fast, og at dette gir en betydelig ressursøkning nasjonalt. Utenlandsoperasjoner skal ikke gå på bekostning av ressurssituasjonen nasjonalt, skal vi tro statsråden.

- Det er tvert imot planlagt å bruke 900 millioner kroner på utenlandsoperasjoner pr. år, et lavere beløp enn vi har sett på flere år. Det er fakta, sa Krohn Devold.