
|
Norske flyoppdrag i grenseland
MANAS, KIRGISISTAN: Norske piloter opererer ikke bare et eller annet sted mellom krig og fred i Afghanistan, men også i omstridte grenseområder mot nabolandet Pakistan.
Av kaptein Peter Tubaas (tekst og foto), presse- og informasjonsoffiser i EPAF
- INTERESSANT: Stig Nilsson, som var norsk avdelingssjef, synes tiden som jagerflyger for operasjon Enduring Freedom har vært mer interessant og utbytterikt enn forventet.
Oberstløytnant Stig Nilsson har avsluttet sin tid som detasjementsjef for F-16-avdelingen i Kirgisistan og operativ sjef for de 18 F-16-flyene ved basen. Han har selv fløyet over Afghanistan.
- Det er spesielt å ha vært jagerflyger i en situasjon som den i Aghanistan nå. Denne operasjonen er veldig ulik fra det vi har erfaring fra tidligere. Oppdraget har imidlertid likheter med luftforsvarsoppgaven - at vi er i beredskap i luften for styrkene på bakken.
Målt i antall F-16-fly har Norge har det minste luftforsvaret av de tre samarbeidslandene på Manas. Likevel har vi vist styrke ved å ha fløyet mest av samtlige.
- Erfaringen fra denne operasjonen er veldig nyttig for Luftforsvaret. Hensikten med å ha et forsvar må være å være tilgjengelig. Vi kan ikke bare sitte hjemme og pusse våpen. Her har vi vist at vi er i stand til å yte et bidrag til kampen mot terror, på lik linje med våre allierte. Vi har fått mye skryt for den jobben vi har gjort, sier Nilsson.
Rømmer over grensen
Norske piloter balanserer på en knivsegg når de opererer over Afghanistan. Grensen mellom det krigsherjede landet og deres nabo i øst er høyst omdiskutert og et yndet tilholdsted for Taliban og al-Qaida.
- Vi er veldig sårbare i jakten på de som gjør ugagn. Vi vil ikke at Pakistan skal bli skadelidende i den forstand at vi slipper bomber på uskyldige i landet deres. Derfor blir det ekstra vanskelig å gripe inn i grenseområdene. Dessverre vet fienden å utnytte seg av dette ved å trekke seg tilbake over grensen til Pakistan når vi kommer, sier Nilsson. MER ENN HALVVEIS: Norske flygere i Kirgisistan har, etter snart tre og en halv måned i operasjon Enduring Freedom, grunn til å være fornøyd med gjennomføringen.
At landene ikke er enige om hvor grensen faktisk går, gjør ikke saken noe enklere. I tillegg er det vanskelig å skille mellom venn og fiende. Nesten «alle» i Afghanistan bærer våpen.
Situasjonen på bakken gjør toktene fra basen i Kirgisistan til komplekse, og langt fra kjedelige oppdrag.
- Hvis rutine er noe forhåndsdefinert og forutsigbart, er våre oppdrag alt annet enn rutine. Vi må hele tiden improvisere og ta egne avgjørelser, men alltid innenfor de begrensninger vi har for oppdraget. Og vi er godt drillet i hva vi kan gjøre og ikke kan gjøre, sier han.
Blir testleder
Oberstløytnant Stig Nilsson har overlatt roret til Geir Ødegaard. Selv skal Nilsson stasjoneres på Rygge, der han blir testleder for neste F-16-oppdatering. Han er fornøyd med sin tid ved Ganci Air Base.
- Det har vært bedre enn forventet, og oppdragene har vært mer spennende enn jeg regnet med på forhånd. Jeg trodde ting hadde roet seg ned, men på nesten alle toktene har det vært situasjoner som har ført til at man må sitte på høyeste beredskap hele tiden. Vi borer ikke bare hull i luften, sier han.
AKTIV INNSATS: Norske piloter har fram til midten av januar utført rundt 300 flyginger
Fortsatt har ikke EPAF-landene brukt våpen i Afghanistan, men det har andre gjort, og mange ganger har også nordmenn vært nære ved å trykke på «knappen».
- Vi har vært så nære som vi kan være uten å bruke våpen. Vi har hatt kontakt med våre folk på bakken og har selv sett fienden, men situasjonen har aldri vært sånn at vi har hatt behov for å gjøre noe. Som regel trekker de fiendtlige styrkene seg tilbake når vi kommer til stedet. Og det er ikke noe mål i seg selv å slippe bomber, sier han.
Godt forberedt
Men hvis behovet skulle være der en dag er flygerne klare.
- Det kan skje når som helst, og da er vi godt forberedt. Vi bruker tiden når det ikke skjer noe på de lange toktene til å trene på prosedyrer. Noen ganger har vi også avtalt treningsseanser med spesialstyrker på bakken, mens vi er over Afghanistan.
Tilstedeværelse i seg selv har vist seg å virke avskrekkende på fienden.
- Vi opplevde en gang at en amerikansk patrulje på bakken fikk motorstopp. De stod i en halvtime for å forsøke å reparere bilen. På den tiden hadde det dukket opp ca 200 afghanere som stod og så på. De følte situasjonen som usikker og ukontrollerbar og ba om luftstøtte. Tilfeldigvis var norske fly i lufta den dagen. Vår tilstedeværelse over stedet hindret sannsynligvis situasjonen fra å utvikle seg til noe verre, mener Nilsson.
|

|