|
Hæren styrker innsatsen
Hærens utfordring i 2003 er å komme videre i omorganiseringen. Arbeidet med å få innsatsstyrken på plass har prioritet. Samtidig er det besluttet at Hærens jegerkommando skal utvides, forteller generalinspektøren for Hæren, generalmajor Roar J. Haugen.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
Mange norske soldater trenes for å kunne bli en del av Hærens innsatsstyrker. Forventningene er store til styrken som skal være operativ til sommeren. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS
Forsvarets innsatsstyrke i Hæren, FIST-H, skal være operativ 1. juli. Og det er Telemark bataljon som skal utgjøre kjernen i den stående reaksjonsstyrken. I mars kommer den første store styrkeprøven i øvelsen Joint Winter. Til våren vil Nato-representanter være til stede hos bataljonen for å evaluere operativiteten.
Det er vedtatt at Hærens jegerkommando skal utvides for å øke spesialstyrkenes kapasiteter, men generalinspektøren kan ikke gå inn på detaljer i dette.
Flust med konflikter
Generalmajor Haugen vil heller ikke begi seg inn på spekulasjoner om norsk deltakelse for eksempel under en eventuell Irak-krig. Det er en politisk avgjørelse.
Han ser imidlertid at ingen ting kan utelukkes i forhold til konfliktområder i verden.
- Vi har for eksempel vært i Korea tidligere en gang og det skjer ting i Midtøsten utenom Irak, som også kan føre til norsk innsats på en eller annen måte mer enn i dag. Personlig ser jeg ikke for meg at Hæren kan engasjere seg på flere konfliktområder samtidig, uttaler generalmajor Haugen, som forlater generalinspektørstolen i slutten av februar.
Når den nye Telemark bataljon er fullt operativ, da vil den være i stand til å koble seg rett inn på en internasjonal brigade, enten den er tysk-ledet, nederlandsk-ledet, eller det dreier seg om en amerikansk eller britisk brigade, forklarer han.
Hektisk år
Generalmajor Roar Haugen kan se tilbake på et hektisk år i 2002, der brorparten av omorganiseringen ble gjennomført. 14 territorielle regimenter er lagt ned, ni våpeninspektorater er slått sammen til tre og i Indre Troms er 6. divisjon blitt en mobil divisjonskommando som skal ha evne til å lede tre til fire brigader.
- Dessuten ble distriktskommandoene lagt ned i fjor, og befalsskolene i Hæren ble redusert til tre, sier generalmajor Haugen. Mindre omorganiseringer er også gjort innenfor Garden, Krigsskolen, Hærens jegerkommando og de to garnisonene i Finnmark.
- Resultatet av denne innsatsen er at organisasjonen blir bedre og mer rasjonell, fremholder Haugen, og sier at de nå starter på fase 3, som betyr å gjennomføre alt etterarbeidet etter at de formelle endringene er gjort. For eksempel å tømme leirene på Ringerike og få til infrastrukturen på de nye tilholdsstedene. Nedleggelse av befalsskolevirksomheten på Trondenes er et annet eksempel. Leopard 2 er prøvet ut og på vei inn i avdelingene i Hæren. Arkivfoto: Arne Flaaten, Forsvarets Forum
Nytt materiell
Den prioriterte oppgaven er å redusere krigsorganisasjonen og fordele eller avhende materiell. Ennå er ikke alt utstyr fra forrige struktur omfordelt, forklarer generalinspektøren.
På samme tid er mye nytt utstyr på vei. Leopard 2 er i ferd med å bli tatt i bruk, og ombygging av M-113 til pansrede spesialkjøretøy for FIST-H er i gang. Det samme gjelder en del sambandsutstyr. For eksempel en lett feltradio som Telemark bataljon skal utstyres med.
Ellers vil nettverksbasert forsvar være en hovedsatsing fremover og gi operativ ledelse nye muligheter.I tillegg til all omorganiseringen har generalinspektøren til oppgave å sørge for individuell opplæring og avdelingsutdanningen i Hæren, alt fra førstegangstjeneste til annen skolevirksomhet for å produsere styrker til krigsorganisasjonen og til operativ innsats.
Under samme tak
Når generalinspektørene til sommeren skal flytte sammen i det som skal bli en ny forsvarsstab og etter hvert flytter under samme tak som Forsvarsdepartementet, er generalmajor Haugen redd for at ressursene blir knappe for å ivareta pålagte oppgaver.
|
|
