|
Befalselever klorer seg fast
De er våte, de er kalde, de er sultne og de er slitne. Det er ingen dans på roser når Forsvarets nyopprettede befalskurs, UB operativ, på Jørstadmoen har første kull inne til aspirantøvelse.
Av Knut Grandhagen og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter
SLUTT PÅ STREVET: Første kull av UB Operativ har blitt en godt sammensveiset gjeng og vakler i mål i leiren etter harde tak.
Før aspirantene kunne se slutten på slitet, var de igjennom mange harde påkjenninger. Blant annet måtte de komme seg i tau ned en fjellside.
- Så lenge du har høyre hånd fast i tauet går det bra, kommer det behjelpelig fra oven.
Hvor trygg han egentlig blir av løytnant Farmens hjelpsomme råd, aspiranten som henger med ryggen mot den isdekte fjellveggen og klamrer seg fast, skal være usagt, men helt overbevist ser han ikke ut til å være.
Likevel, på kort tid klarer han å sparke seg rundt i riktig retning og få begge beina trygt i veggen og fortsetter kroppsrappellen mot bakken. Der venter resten av aspirantene og et sprakende bål med varme og trøst.
GODT TAK: Aspirant Tone Jensen har full kontroll på kroppsrappell.
Positive tall
Forsvarets nyopprettede utskrevne befalskurs (UB) operativ er snart ferdig med inntaksperioden, og kullet begynner å ta form. Og selv om kurset ble startet opp på kort varsel, med lite tid til rekruttering.
Opptakssjef, kaptein Kjetil Rød, er derfor fornøyd med antallet søkere for første kull.
- Vi startet ut med 35 søkere, og av dem møtte 27 til opptak. Nå er vi nede i 17. I utgangspunktet har vi et tak på 20 elever når selve undervisningen starter; men dersom under 20 er skikket, tar vi bare inn dem som er skikket, forteller Rød.
Likevel er det ingen som har blitt presset ut av kullet så langt; de som har sluttet har gjort det på grunn av sykdom eller eget ønske.
Holder på kompetansen
UB operativ er ett av virkemidlene som nå tas i bruk for å holde på kompetanse i Forsvaret. Dette gjelder spesielt for spesialutdannede mannskaper innenfor samband, luftvern og elektronisk krigføring (EK).
- Våre mannskaper trenger en krevende teknisk utdannelse, og det er derfor fordelaktig å holde på mannskapene så lenge som mulig, forklarer løytnant Steffen Dalmo Olsen fra EK-kompaniet i 6. Divisjon.
- Som det er i dag har vi muligheten til å tilby mannskaper grenaderkontrakter, men bare to kontrakter på tre år. Derfor mister vi folk etter syv år uansett. På denne måten kan vi gi grenaderene muligheten til å bli befal, og dermed holde på kompetansen lenger.
Aspirant Kay Arne Kvæl har tjenestegjort i halvannet år som grenader og lagfører ved EK-kompaniet og ser positivt på muligheten for nå å få befalsutdannelse, selv om han er utslitt og knapt nok ser slutten på øvelsen.
Evner granskes
Det er mye som skal måles og veies når Forsvaret skal utdanne fremtidens ledere. På toppen av listen står innsatsvilje, lederskap og motivasjon.
- I natt bygde aspirantene snøborg. Det er ofte slike tilsynelatende meningløse oppgaver kan hjelpe oss til å skille klinten fra hveten. Det krever mye motivasjon for å ta fatt på en slik oppgave sent på natten når man er våt og sliten, sier Rød. I bakgrunnen står borgen ferdig og ser flott ut, i hvert fall for det utrente øye.
Listen over utfordringer aspirantene blir stilt overfor er lang. Snørekjøring bak beltevogn, kroppsrappell og biltrekking er bare noen få av postene i det tre dager lange programmet.
Sultne, slitne, kalde og våte
De ser kanskje ikke så veldig imponerende ut, de 17 aspirantene som fortsatt er med i UB Operativ. Lang tid i våt snø har gjort dem alle våte, og det de har vært igjennom de siste 48 timene har slitt ut de aller fleste. Øynene flakker og virker nesten tåkete, mens hodet har en tendens til å følge tyngdekraften ned mot brystet.
Aspirant Tone Jensen, eneste jente i kullet, innrømmer at hodet begynner å bli tomt, at hun er sliten. Likevel mener hun det kommer til å gå bra, og at hun kommer til å holde løpet ut, når nå det måtte være.
- Jeg har fått innvilget permisjon fra fredag, så innen da må det være over, sier hun med et svakt smil.
Det er ingen som helt vet når aspirantøvelsen faktisk er over, forklarer Rød. Hadde de visst at det bare var noen få timer igjen, ville det ha påvirket de resterende momentene i øvelsen, og kanskje også hatt en negativ virkning på aspirantene.
Minutter senere, når Jensen og de andre aspirantene får melding om å sette i marsj langs veien i retning Jørstadmoen, sprer det seg smil i flokken: er det over?
Aldri helt ferdig
En kilometer nede i veien blir de innhentet av virkeligheten; en Mercedes-Benz feltvogn har fått "motorstopp" og det trengs nye krefter for å få kjøretøyet tilbake til Jørstadmoen. 16 aspirantkrefter, for å være helt nøyaktig. ASPIRANT-KRAFT: Det går kanskje ikke fort, men frem går det likevel i Mercedes-Benz med 16 aspirant-krefter.
Igjen kommer mye av motløsheten tilbake før en av aspirantene viser initiativ og høyt sier det bare er 6-7 kilometer tilbake til Moen, så det går nok bra.
De andre blir kanskje ikke helt overbevist, men fester likevel tau til bilen. Til taktfaste rop av "UB-O! UB-O!", går ferden sakte fremover. Men bare noen hundre meter nedi veien starter - som et mirakel - feltvognen igjen. Uvisst for aspirantene har skolesjefen bestemt seg for å lette litt på presset i øvelsen.
Det er derfor fortsatt mye usikkerhet blant elevene når de, etter å ha gått noen kilometer ekstra og fått anledning til å demonstrere sine skiferdigheter i tau etter beltevogn, nok en gang vender tilbake til Jørstadmoen.
Det er ikke før alle står oppstilt utenfor messa og løytnant Farmen ber lagførerne melde av antall elever som har bestått aspirantøvelsen, de helt tør tro det er over. Fjorten mann og en kvinne står oppstilt og en av aspirantene er sykemeldt. 16 har bestått.
|
|
