|
Til seters for å gjøre seg fete
HEDMARKSVIDDA: I en årrekke har det vært tradisjon å sende noen utvalgte norske befal ut i skogen for å lære hvordan man tar vare på seg selv og andre gjennom et vinterkurs. Forsvarsnett ble i år med ut på tur.
Av Frank Homo og Stian Solum (foto), Forsvarets mediesenter
KALDT: Det ble en kald, men flott tur innover Hedmarksvidda under Norsk vinterkurs 2003
- Er det alle klærne du har? Skuterføreren ser på den utsendte journalisten fra Forsvarsnett som for anledningen er iført full feltuniform med vinterkamuflasje og jegerlue.
- Du får trekke lua godt nedover ørene for dette kommer til å bli kaldt, smiler føreren før han kaster over hjelmen som skal sitte på hodet. Vi har møtt opp på Myklebyseteren et par mil nord for Rena, der vi skal bli kjørt opp og inn på Hedmarksvidda med snøskuter. Vi lemper på bagasje og kropp og av gårde bærer det.
Kinnene blir kalde og stivner i vinden og kulda, men det gjør ingen ting i dette været! På Søkkinseteren skal vi overnatte. To telt er allerede slått opp, og karene er i full gang med å finne granbar til liggeunderlag.
Utdanne og videreutdanne
- Dette er hovedsakelig befal med bred vintererfaring fra før. Det vi ønsker å oppnå med kurset er å repetere den nødvendige kunnskapen norske soldater og befal bør ha for å kunne operere i den norske naturen på vinterstid. Samtidig vil vi få anledning til å vise nye muligheter eller måter å gjøre ting på, som mange ikke har vært borti tidligere. Dette forteller hovedinstruktør under Norsk vinterkurs 2003, major Jo Gunnar Ellevoll, som til daglig er hovedinstruktør ved skyte- og vinterskolen for infanteriet. De rundt 20 befalene fra fenrik til major fra hele landet har samlet seg for å lære seg hvordan man oppfører seg og overlever i vinterhalvåret.
Major Jo Gunnar Ellevoll er hovedinstruktør under Norsk vinterkurs 2003.
Men det er ikke bare skuterlaget som skal slå leir i det idylliske påskelandskapet. En stund etter at vi har ankommet stedet, kommer tre fem tonns beltevogner med to infanterilag og et administrasjonslag. Sammen med skuterlaget skal disse gjennomgå Norsk vinterkurs 2003.
Lam i skogen
I det som er blitt som til en liten militærleir skal skuterlaget holde hus til neste morgen. Beltevognlagene skal være der to dager lenger. Men det er mer enn opphold og avslapning som skal skje ved Søkkinseteren. En av beltevognene har hentet fire økologiske lam nede fra bygda. De skal slaktes.
- Det er viktig for Forsvarets personell å kunne benytte seg av de ressursene man har. Ofte kan det være livsviktig å kunne slakte og tilberede et vilt eller tamt dyr for å skaffe seg mat, forteller Ellevoll. For anledningen var det hentet opp feltveterinæren, major Torgrim Aune. Han har ansvaret for kontroll av kjøttet soldatene skal spise.
- Det er flere lover for slakting i felt enn det er ved sivil jakt, sier Ellevoll.
Et av lammene blir hentet ut av beltevognen og soldatene samler seg rundt slakteplassen for å følge med. Ellevoll finner frem en Glock, og forteller hvordan man bør og ikke bør skyte.
- Ta det med ro, og ikke bli stresset. Det er viktig å holde dyret rolig, forteller Ellevoll.
- En grunnregel er at du skal ferdes med dyret, som du vil bli behandlet, legger veterinær Aune til.
Pang!
Det første dyret faller i bakken. Krampetrekningene er voldsomme, men Aune holder dyret i bakken.
- Dette er helt vanlig, og dyret kjenner ikke noe som helst etter dette. Elg kan ofte løpe over 100 meter etter at det er skutt på grunn av krampetrekningene, forteller Ellevoll. Mens han tar frem kniven og viser hvordan man må stikke kniven for ikke å ødelegge kjøttet. Etterpå får hvert lag utdelt hver sitt lam som de får slakte i tur og orden. Mange har vært med på slik slakting før, men langt fra alle, og det ble en spennende kveld for mange sultne soldater.
Feltveterinær og major Torgrim Aune viser hvordan man sjekker kjøttkvaliteten.
Fra asken til ilden
For det er ikke uten grunn at det slaktes fire lam. Sjefskokk og løytnant Daniel Stiris holder grytene varme til ingrediensene kommer oppi. Sammen med sin kjøkkenassistent løytnant Jørgen Lie henter han det beste i de råvarene de har til disposisjon og serverer et absolutt godkjent herremåltid under åpen stjernehimmel.
- Dette var nydelig. Skikkelig mørt og flott kjøtt, er anmeldelsen fra Sigurd Vestad og Otto Elshaug, mens de slurper innpå maten.
NAM-NAM: Sigurd Vestad og Otto Elshaug nøt sauegryta som ble servert under åpen himmel. - Dette var flott, var den umiddelbare kommentaren fra dem begge.
Mia Hundvin og alternativ skiskyting
Etter en god natts søvn med samtaleemnet rundt Mia Hundvins nye forhold, starter Ellevoll og resten av skuterlaget kursen nordover. De skal kjøre halvveis til Hjerkinn og begi seg resterende åtte mil på ski. Beltevognlagene har enda god tid og benytter morgenstunden til trim.
"Søkkinspretten med innlagt spadekast" er en nyoppstartet idrett som ligner litt på skiskytterstafett, bare med spadekast på blink i stedet for skyting med gevær. Det viste seg at vanskelighetsgraden på denne idretten var i største laget i og med at kun en traff blinken av 12 deltakere! "Søkkinspretten" ble dermed avgjort på grunn av skiferdigheter, og lag tre gikk av med seieren, vel fortjent.
VANSKELIG: Vanskelighetsgraden på den nyopprettede idrettsgrenen var i største laget. her ser vi major Per-Ivar Norman prøve å treffe blink, uten hell.
Vi har veltet! Hva gjør vi?
Mens de to beltevognlagene koste seg med stafett, ble det gjort i stand en demonstrasjon på hvordan man skal få løs en beltevogn som har veltet eller kjørt seg fast.
Dette var i hovedsak det ene av en rekke feltdøgn i forbindelse med Norsk vinterkurs 2003. Tidligere har kursdeltakerne hatt skredsøk der de skulle finne to markører, kryssing av åpen råk (les isbading) og en del foredrag av blant annet representant fra metrologisk institutt og Joakim Rønneberg fra tungtvannsaksjonen.
I tillegg har deltakerne laget nødbivuakk under ei gran. Etter døgnet ved Søkkinseteren hadde deltakerne i vente både skimarsj og nedgraving i tilfelle dårlig vær..
|
|
