|
90 prosent må sikkerhetsklareres
Hele 90 prosent av de vernepliktige stillingene i Forsvaret krever sikkerhetsklarering, viser tall fra Vernepliktsverket. Et økende antall småkriminelle ungdommer får svært begrensede muligheter i Kongens klær.
Av Knut Leknes, Forsvarets mediesenter
LÅST: Kommer du i konflikt med politiet i ung alder, kan det medføre begrensninger i de oppgavene du kan bli satt til i Forsvaret. Foto: Stian Solum, FMS.
I dag er det ikke bare de mest spesielle vernepliktige stillingene i Forsvaret som krever sikkerhetsklarering. Kravene har blitt strengere overalt, opplyser Vernepliktsverket: Nye, felles datasystemer, sensitivt sambandsutstyr og kompliserte våpensystemer fører til at hele ni av ti vernepliktige stillinger, 12600 av 14000, må ha sikkerhetsklarering. I tillegg må alle som søker stillinger i internasjonal tjeneste, befalsskole og spesialtjeneste, vise at de ikke har et tvilsomt rulleblad.
Yngre kriminelle
Flere vernepliktige får nå merke konsekvensene av et dårlig forhold til politiet og rettssystemet i ung alder. Ifølge rittmester Tom André Aas i Vernepliktsverket er antall personer som får avslag på klarering, sterkt økende.
- Vi ser en generell samfunnstrend hvor kriminaliteten blant yngre mennesker øker. Dette får konsekvenser når de kommer inn i Forsvaret. Et avslag vil helt klart begrense dine muligheter og din handlefrihet i Forsvaret, sier Tom André Aas.
Soldater nektes oftest
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har ansvaret for å granske alle som skal ha sikkerhetsklarering i Norge. Forsvaret, departementene og domstolene er noen av instansene som sjekker sine ansatte gjennom NSM.
De forløpige tallene fra NSM for 2002 viser at 964 av 34 674 søknader om sikkerhetsklarering i Norge, ble avslått. Soldat-søknader representerer om lag 15 000 av disse, opplyser fungerende avdelingssjef Christian Reusch i avdeling for personellsikkerhet i NSM. Selv om Forsvarets andel dermed bare utgjør knapt halvparten av det totale antallet klareringssøknader, er soldatene veldig godt representert blant avslagene:
- Storparten av de 964 avslåtte søknadene i Norge i 2002 var søknader fra vernepliktige, sier fungerende avdelingssjef Christian Reusch.
Helhetsvurdering
Reusch forteller at avgjørelser om sikkerhetsklarering baseres på en helhetsvurdering.
- Sikkerhetsloven stiller krav til at alle skal få individuell behandling. Det legges vekt på om det er ett eller flere straffbare forhold, alder, lovbruddets grovhet og eventuelle straffereaksjoner. Det blir galt å si at det og det forholdet medfører manglende klarering, det fungerer ikke så skjematisk. Loven forutsetter at man går dypt inn i hvert enkelt sak, forteller Reusch.
NSM bruker flere forskjellige kilder når det driver såkalt personkontroll. Kredittopplysningsforetak, politiregistre og folkeregisteret fungerer som kilder når NSMs folk skal finne ut om du utgjør en sikkerhetsrisiko.
Ved klareringssøknader som gjelder soldater, utarbeider NSM på bakgrunn av kildene en rapport som sendes Vernepliktsverket. Sistnevnte fatter vedtak om soldaten skal få sikkerhetsklarering. Et negativt vedtak kan klages inn for Vernepliktsverket. Ved avslag på klage, kan saken i siste instans ankes opp til NSM, som fatter det endelige vedtaket.
Vil forebygge
Stortinget har lagt merke at stadig flere ungdom ikke får klarering i Forsvaret på grunn av tidligere straffbare handlinger, og har bedt Forsvarsdepartementet om å sette i verk tiltak for å gjøre ungdom oppmerksomme på konsekvensen av et rufsete rulleblad. Vernepliktsverket har fått jobben, og har nedsatt en gruppe som skal utrede informasjonstiltak. Noen tiltak er allerede klare:
- Våre rekrutteringsoffiserer som hvert år besøker skoler over hele landet, vil i fremtiden gjennomføre et leksjonsopplegg og dele ut brosjyrer om hvilke konsekvenser straffbare handlinger får for den enkelte, sier Tom André Aas i Vernepliktsverket, som sitter i gruppen.
Rekrutteringsoffiserene besøker hvert år ni av ti videregående skoler samt seks av ti ungdomsskoler.
Han forteller at også sesjon skal brukes til å informere om temaet. Men det er ikke bare i Forsvaret det kan lønne seg å ha rent rulleblad, noe gruppen vil legge vekt på i sitt informasjonsopplegg.
- Forsvaret er kanskje det første stedet hvor det blir stilt krav om sikkerhetsklarering. Det er derfor viktig å vise at dette er en innledning til noe større. Det er ikke bare Forsvarets behov vi vil fokusere på, men også gi et bredere bilde av hvor begrensede muligheter man kan få med tanke på videre utdanning og karriere, forteller Aas. Han presiserer at det ikke er Vernepliktsverkets hensikt å lage skremselspropaganda, men å gi saklig informasjon om konsekvensene ved straffbare handlinger.
|
|
