- Dere skal vite at dere har oss i ryggen, sa lederen for forsvarskomiteen, Marit Nybakk, til representanter fra Forsvarets innsatsstyrker etter en omvisning på Rena leir torsdag.

Av Kjetil Eide (tekst og foto), Forsvarets mediesenter

INNBLIKK: Forsvarskomiteen fikk se noe av utstyret Hærens jegerkommando benytter seg av.

Forsvarskomiteen besøkte Rena leir og fikk se hvordan pengene Stortinget bevilger blir satt ut i livet. Representantene fikk innblikk i arbeidet som gjøres i Forsvarets innsatsstyrke Hær (FIST-H) for å møte dagens og ikke minst morgendagens utfordringer. Nybakk uttrykte takknemlighet for den jobben Forsvaret gjør.

- Det er viktig at det er diskusjon bak det dere gjør. Det må det være i et demokrati. Men dere har vår støtte, forklarte en stolt leder for forsvarskomiteen i en uhøytidlig tale etter en feltlunsj sammen med ledelsen i kampvåpenet.

- Det er betryggende for oss som gjør vedtakene å se hvordan disse blir satt ut i livet. Jeg er imponert over det jeg har sett i dag.

Forsvarskomiteen fikk en orientering om Kampvåpenets utdannings- og kompetansesenter (KAMPUKS), Forsvarets innsatsstyrke i Hæren og Hærens jegerkommando (HJK). Medlemmene fikk innsyn i den kompetanseutviklingen som foregår i Hæren og hvordan styrkene gjør nytte av simulatortrening i leiren på Rena. KAMPUKS tilbyr øvelser i simulator med etterligninger av kommandoplasser som nesten er identiske med dem man møter i felt. Der trener staber gjennom et kartspill på simulatoren mot en fiende som sitter i atskilt rom.

INSPISERTE: Marit Nybakk møtte soldater fra Telemark bataljon ute i felt.

Blant spørsmålene Nybakk hadde til kampvåpenet var hvorvidt Norge kan stå imot masseødeleggelsesvåpen. Sjefen for stabs- og ledertrening, oberstløytnant Asbjørn Skogestad, forklarte at vi ikke kan simulere effekten av denne typen våpen, men at det er mulig å utvikle simuleringsprogrammer i forhold til virkningen av atom- og kjemiske våpen.
Skogestad forklarte også at det trenes på sivilt-militært samarbeid for å takle krisesituasjoner i Kosovo, men ikke på håndtering av nasjonale kriser på lavt nivå.

- Hæren har så langt prioritert å trene på å håndtere høyintensitetskonflikter, eller full krig. Gjennom denne trening har vi skaffet oss evne til å kunne håndtere andre typer kriser. Det finnes imidlertid et stort forbedringspotensiale i operativ og praktisk trening i forhold til sivile organisasjoner, sier han.

Treningsfasilitetene og innsatsstyrkene vi i dag har på Rena gjør, ifølge Nybakk, Norge i stand til å gi Nato den kapasiteten vi har påtatt oss å bidra med. Dermed følger Norge opp den arbeidsfordelingen de europeiske Nato-landene ble enige om på toppmøtet i Praha i fjor. Men besøket på Rena overbeviste henne om at behovet for det planlagte skyte- og øvingsfeltet Regionfelt Østlandet er stort.

- Du kan ikke bare drive med øvelser på data, selv om det er spennende, og selv om teknologien er veldig høyt utviklet. Vi må ha et øvelsesfelt for å bli så dyktige som mulig, sa hun, og var positiv til at miljøforutsetningene for Regionfelt Østlandet er oppfylt.
- Det er veldig betryggende at Forsvarsbygg og garnisonen tar miljøhensyn i forhold til utbyggingen av regionfeltet, sa hun.

Kampinspektøren brigader Robert Mood har nå fått samlet alle kampvåpnene på ett sted og deler Østerdalen garnisons videre satsingsområder inn i fire. De skal etablere bygg og anlegg, anskaffe nødvendige ressurser og kompetanse, skape en bedre organisasjon og fokusere på informasjon internt og eksternt.

- Jeg har fortalt Stortingets forsvarskomité at vi er i rute med Hærens omstilling, men vi har store utfordringer også de nærmeste to-tre årene. Vi har det desidert beste klasserom for å utdanne og samtrene styrker for krevende operasjoner, sier Mood.