|
Norske øyne på konfliktområder
Norge har plassert observatører i seks av verdens konfliktområder etter forespørsel fra stridende parter. Det ferskeste oppdraget er fra i fjor, da Forsvaret ble bedt om å sende observatører til Nuba-fjellene i Sudan.
Av Kjetil Eide, Forsvarets mediesenter
PÅKJENNING: Det norske observatøroppdraget i Kongo blir regnet for psykisk krevende. Foto: MONUC.
I forbindelse med budsjettprosessen i regjeringen i fjor innstilte Forsvarsdepartementet på å trekke ut begge de norske observatørmisjonene i Afrika når kontraktene går ut i oktober og november. Økonomiske besparelser og omprioritering av personellbruk er årsaken.
Nordmenn er med
Norge har i år observatører og stabspersonell i Sudan, Sinaiørkenen i Egypt, Kongo, Midtøsten, Kosovo og i konflikten mellom nabolandene Etiopia og Eritrea.
- FN disponerer personellet i disse misjonene. Vi har ikke innflytelse på hvor i landene de blir brukt, sier stabsoffiser ved Land-operasjonsrom i Fellesoperativt hovedkvarter, major Tore Morten Haugan.
Ikke alle oppdragene utføres i FN-regi. Observatørene i Sudan og Sinaiørkenen i Egypt har gått inn i uavhengige oppdrag etter invitasjon fra landene selv. Sudan har vært preget av konflikt mellom den sudanske frigjøringshæren og regjeringsstyrker, men oppnådde en våpenhvile i fjor vår. Norge leder den multinasjonale kommisjonen for fredsbevaring (JMC) i landet, styrt av brigader Jan Erik Wilhelmsen, og ser til at våpenhvilen overholdes. Det er også flere nordmenn involvert i hjelpeorganisasjoner i landet.
Hviler våpnene
- Så langt har denne operasjonen vært vellykket. Det har ikke vært noen kamphandlinger etter at våpenhvilen trådte i kraft, sier Haugan. Store folkemasser som tidligere har blitt drevet på flukt er i dag på vei tilbake til sine hjem i Nuba-fjellene, der de norske observatørene har tilhold.
I Sinaiørkenen har Norge operasjonssjefen i hovedkvarteret til Multinational Force and Observers (MFO). Oberst Magne Sveen ble tilsatt 29. januar, og styrer nå planlegging og utføring av MFO-operasjoner. Den første sjefen for hele MFO-styrken var general Fredrik Bull Hansen, senere landets forsvarssjef. Med seg har Sveen to liaisonoffiserer som ordner jevnlige kontaktmøter mellom Israel, Egypt og MFO.
I 1999 inngikk Kongo en våpenhvile der konfliktinvolverte parter fra nabolandene Zimbabwe, Angola, Uganda, Namibia, Rwanda og kongolesiske opposisjonsstyrker underskrev. Men daværende statsoverhode i landet, Laurent Kabila, ble myrdet i 2001, og hans sønn Joseph overtok makten. Joseph Kabila har ennå ikke fått kontroll på situasjonen.
- Kongo er nok det området hvor belastningen er størst på våre utsendinger. Selv om det er våpenhvile, har det vært kamper mellom partene. Konflikten er ikke like het over alt, men det er en svært utfordrende jobb, og de har vært vitne til en del sterke opplevelser, sier Haugan.
Observerer troppeforflytning
Situasjonen mellom nabolandene Etiopia og Eritrea er også spent, men med unntak av enkelte episoder er det forholdsvis rolig. De fem norske observatørene er med i et samarbeid med 41 andre nasjoner om blant annet å overvåke væpnede etiopiske og eritreiske styrkers bevegelser i sikkerhetssonen mellom landene. Fra oktober i fjor fikk Norge, ved oberstløytnant Per E. Ågren, ansvaret for alle militære observatører i landet. Han fungerer som den britiske styrkesjefens nærmeste rådgiver i spørsmål som har med personell å gjøre.
De 11 norske FN-observatørene i Midtøsten er spredt mellom flere land. Fire holder til i Syria, fire i Israel og tre i Libanon. Dette er den eneste FN-misjonen der observatørene har anledning til å ta med seg familiene. Norge har vært involvert i landet siden oppdraget startet i 1948.
I tillegg til Norbataljonen i Kosovo har Norge to personer involvert i FNs administrasjon i Pristina. De rapporterer tilbake til FN, men holder også kontakt med Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger.
- Generelt kan jeg si at nordmenn gjør en god jobb i disse oppdragene. Det er den tilbakemeldingen vi får ute og blant partnere. Vi har personell som er godt utdannet, og i tillegg gjør det norske lynne og vår kultur at vi kommer godt ut av det med lokalbefolkningen. Vi er vant til å være diplomater, mener Haugan.
|
|
