|
USA tok lagrete miner fra norsk jord
FRIGÅRD: Allerede i oktober i fjor fjernet amerikanerne sine siste anti-personellminer fra lagrene i Trøndelag. Avtalen var at de skulle fjernes innen påsken i år, fordi Norge har sluttet seg til avtalen om forbud mot slike miner.
Av Frank Rosvoll, Jahn Rønne og Stian Solum (foto), Forsvarets mediesenter
USA-LAGER: Amerikanerne er ofte selv innom lagrene sine og sjekker. Nå har de fjernet alle sine anti-personellbilder. Bildet er fra en tidligere aktivitet. Arkivfoto: Torgeir Haugaard, FMS
I all stillhet og i forbindelse med en rutine-utskifting av annet materiell, ble de amerikanske anti-personellminene fjernet fra norsk jord en gang i oktober i fjor.
- Det var ikke store mengder. I løpet av noen timer var alt ute, forteller den norske sjefen for lagrene, oberstløytnant Torbjørn Mathiassen. Et amerikansk fartøy tok dem om bord, og nordmannen vet ikke noe om hva USA gjør med dem.
USA var blant dem som ikke undertegnet avtalen om forbud som ble forhandlet frem i 1997. LAGERSJEF: Oberstløytnant Torbjørn Mathiassen er sjef for nordmennene som sørger for å vedlikeholde det amerikanske utstyret som er lagret i Trøndelag.
Politikere på lager
Mandag besøkte medlemmene av forsvarskomiteen på Stortinget de minefrie lagrene i fjellhallene i Trøndelag. Da ble det understreket hvor viktige lagrene er også for Norge.
- Ingen tvil om at lagrene er sikkerhetspolitisk viktig for oss, sier Bjørn Hernes, Høyres representant i forsvarskomiteen.
Lagrene var omstridt da de ble opprettet under den kalde krigen. Etter Berlinmurens fall har mye endret seg.
- Lagrene var kontroversielle. Slik er det ikke i dag. Det er viktig for Norge å ha alliert nærvær, fastslår Marit Nybakk (Ap), som er leder i forsvarskomiteen.
- Ingen tvil om at vi meget sterkt ønsker å bidra til at USA ser seg tjent med at lagrene fortsatt skal bestå, sier Bjørn Hernes. OMVISNING: Marit Nybakk, leder i forsvarskomiteen, tar lagrene i Trøndelag nærmere i øyesyn sammen med generalmajor Kjell Narve Ludvigsen og Bjørn Hernes.
Liv laga for lagrene?
Oberstløytnant Mathiassen forteller at amerikanerne har hatt et forskningsteam til stede i Trøndelag for å vurdere om lagrene kan ha livets rett i fremtiden. Han vet ikke når deres rapport vil foreligge, og selv om teamet skulle komme til et negativt resultat, er det den amerikanske kongressen som har det avgjørende ordet.
Den norske sjefen for NAL/MEB (Norway Air-Landed Marine Expeditionary Brigade) oppfattet at medlemmene av forskningsteamet var positive under besøket, og føler ikke at arbeidsplassen er truet. I verste fall vil det være flere år frem til en avvikling av lagrene, mener han.
For inne i enorme fjellhaller i Stjørdal og andre trønderske bygder ligger eksempler på norsk samarbeid med amerikanerne godt lagret. Det som var kjent som de amerikanske forhåndslagrene, har fått ny status. Nå betegnes de som fremskutte lagre fordi utstyr, dersom det er rasjonelt, kan hentes ut til pågående operasjoner i andre deler av verden.
Politikernes studietur
Forsvarskomiteens fremmøte på Frigård skjedde under politikernes besøk i Trøndelag. Besøket er en del av skoleringen av forsvarskomiteens medlemmer. Dimensjonene og driftingen av lageret på Frigård gjorde et synlig inntrykk på politikerne. Det 28 000 kvm store lageret er fylt med enorme mengder av militært utstyr, alt plassert og stilt opp på rekke i den reneste gardiststilen.
Norge betaler halvparten
Oberstløytnant Torbjørn Mathiassen forteller at lagrene er en tosidig avtale mellom Norge og USA, ikke en Nato-avtale. Norge betaler om lag halvparten av kostnadene knyttet til lagrene. Til daglig har Mathiassen med seg 75 ansatte i Forsvarets logistikkorganisasjon som har med de amerikanske lagrene å gjøre. Ved fullt uttak av materiell og utstyr stiller amerikanerne selv med 400 mann. Da det ble bestemt at Landsdelskommando Sør-Norge skulle ligge i Trondheim, var det blant annet på grunn av den korte avstanden til lagrene. USA ønsket at Forsvaret hadde en stabsfunksjon i nærheten. Dette skal ha vært tungtveiende i den politiske dragkampen.
- Nyttig ressurs
Materiellet i lagrene har en verdi på 3,4 milliarder kroner. Generalmajor Kjell Narve Ludvigsen, sjef Landsdelskommando Sør-Norge, gir uttrykk for at lagrene fremdeles er en nyttig ressurs for både Norge og USA.
- Vi drifter lagrene til amerikanernes fulle tilfredshet. De kan bruke utstyret til øvelser og skarpe operasjoner også utenfor Norge. For Norge må lagrene betegnes som sikkerhetspolitisk meget viktig, uttaler han.
FAKTA
Den amerikanske forsvarsminister William J. Perry og den norske forsvarsminister Jørgen Kosmo ble den 22. juni 1995 enige om nye betingelser for forhåndslagring av materiell for marineekspedisjonsbrigaden som har Nordregionen som sitt primære innsettingsområde. I en fellesuttalelse bekreftet Norge og USA landenes forpliktelser til nært samarbeid i forsvars- og sikkerhetsspørsmål.
I denne sammenheng var landene enige om at det såkalte NAL MEB-programmet (Norway Air-Landed Marine Expeditionary Brigade) er en hjørnestein innenfor dette samarbeidet som bør videreføres. Etter det gjeldende innsetningskonseptet skal marineekspedisjonsbrigaden lufttransporteres, derav betegnelsen NAL MEB. Styrken består av et marineinfanteriregiment på ca 5000 mann, et luftelement og et forsyningselement - totalt ca. 13 000 personell. Luftelementet består av ca 80 kampfly for luftforsvar, nærstøtte, rekognosering og elektronisk krigføring. I tillegg har brigaden ca. 75 helikoptre for transport og nærstøtte. Størstedelen av brigadens tyngre utstyr (vesentlig kjøretøy og artilleri), samt ammunisjon og drivstoff, er forhåndslagret inne i de trønderske fjellanleggene.
|
|
