Brigader Jan Smedsrud, sjef for personell- og økonomistaben i Forsvarets overkommando vil ha en mer offensiv satsning for å nå likestillingsmålene i Forsvaret.

Av Marita Isaksen Wangberg , Forsvarets mediesenter

Brigader Jan Smedsrud, sjef for personell og økonomistaben i Forsvarets overkommando. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS.

På Forsvarets likestillingsseminar sa Smedsrud at han ikke er fornøyd med resultatene så langt.
- Jeg er utålmodig, og vil ha flere resultater, enda raskere. Kanskje vi må satse hardere. Kanskje bør Forsvaret ha som mål at 15 prosent av befalet skal være kvinner, sier han.

Forsvarets mål er en kvinneandel på sju prosent innen 2005. Andelen i dag er 4,8 prosent.
- Men det er absolutt lyspunkter: Det var for eksempel 9,5 prosent kvinner ved opptaket til befalsskolene i 2002, sier han.

Mentorprogram
Smedsrud understreker at det kan være slitsomt for kvinnene i Forsvaret alltid å måtte gå i front.
- I dag har vi en kvinnelig oberst og en flaggkommandør. Det er for lite! Men kvinnene går ofte over til andre virksomheter når de er kommet opp på mellomleder-nivå. Derfor får vi for få når vi skal rekruttere til høyere nivå, sier han.

Forsvaret har blant annet satt i gang mentor- og lederprogram for kvinner, for å gi ballast til å søke høyere stillinger. Dette gjelder også for de sivilt ansatte. Det legges også vekt på å synliggjøre kvinnene, slik at også kvinner er representert i råd og utvalg som er spesielt viktige for Forsvaret. Smedsrud understreker at det er viktig med mangfold, som gir større muligheter for verdiskapning.

Andre foran
Forsker Kari Karamé sier at Norge til nå har ligget langt fremme når det gjelder likestilling, men at vi nå er i ferd med å bli forbigått av land som Portugal. Mens Norge i dag har en kvinneandel på opp mot fem prosent, ligger Portugal på 6,6 og Frankrike på 8,5 prosent. Canada har over 11 og USA har rundt 14 prosent.
- Frankrike fikk inn langt flere kvinnelige søkere på skolene da de fysiske kravene om løping ble tonet ned, mens for eksempel motorikk ble sterkere vektlagt, sier hun.

Karamé sier at Norge har kommet langt på likestilling når det gjelder rettigheter, opptak og hvilke funksjoner man kan ha. I USA har kvinnene for eksempel ikke rett til å delta direkte i kamp. Kvinnene kommer nå også inn i lederposisjoner verden over: Norge har allerede hatt to kvinnelige forsvarsministere, og Finland, Frankrike og Colombia har hatt én. Men fortsatt har ingen land hatt kvinnelig forsvarssjef.

Hvorfor likestilling?
Organisasjonspsykolog Knut Ivar Karevold har gått igjennom Forsvarets dokumenter. Handlingsplaner og strategier for likestilling. Han konkluderer med at Forsvaret har gjort mye bra på overordnet plan, som rettigheter og plikter. Nå gjenstår det å få strategiene og handlingsplanene til å bli ledende i det daglige arbeidet.

PRISET: Tomas C. Archer fikk Likestillingsprisen for 2002. Foto: Torgeir Haugaard, FMS.

- Det viktigste nå er å fokusere på HVORFOR man ønsker likestilling. Hvorfor skal det være sju prosent kvinneandel? Hva kan Forsvaret tjene på det?
Svarer man ikke på disse spørsmålene, er det vanskelig å gjennomføre likestillingen i praksis. Folk må se nytten, ellers blir kvinneandelen bare et pålegg ovenfra, understreket han.

Psykologen sier det er viktig at likestillingstiltak bygger opp under respekt og selvstendighet. Tiltakene må ikke virke slik at de undergraver respekten, for eksempel kvoteringsordninger som gjør at andre tenker at kvinnen 'ikke har klart seg selv'.

Tre motstandere
Karevolds undersøkelser viser at det er tre typer motstandere av likestilling: