Unge, norske menn er like friske og sunne som før. Andelen tjenestedyktige har ikke endret seg fra årskullet som ble født i 1967 til de som ble født i 1980.

Av Marita Isaksen Wangberg, Forsvarets mediesenter

SESJON: Antallet flerkulturelle som møtte til førstegangstjeneste økte kraftig fra årskullet 1967 til årskullet for 1975. Arkivfoto: Andreas Fadum, FMS.

Det viser rapporten "Gjennomføring av verneplikten for menn født i årene 1967-80", som er utarbeidet av Forsvarets sanitet/Medisinsk utdannings- og kompetansesenter (Muks). Muks har sett på gjennomføringen av verneplikten for alle menn med norsk statsborgerskap i hvert av disse årskullene, som utgjør rundt 440 000 personer.

Undersøkelsen viser at andelen menn som er innrullert, møtt til sesjon og blitt kvalifisert er nærmest uforandret på disse årene. I alt er 91,5 prosent av årskullene kjent tjenestedyktig. Variasjonen går fra 90,9 prosent i 1970-71 til 92,2 for årskull 1976.

Samme årsaker
Årskullene har også relativt lik helse: Årsaken til kjennelsen "ikke tjenestedyktig" har endret seg lite. Det har bare vært en svak økning i frafallsbegrunnelsene almen fysikk og psykisk helse for årskullene etter 1978. Almen fysikk er den vanligste grunnen, med gjennomsnittlig 2 prosent av frafallet. Psykisk helse var begrunnelsen for gjennomsnittlig 1,3 prosent.

- Dette tyder på at helsa til 18 og 19 år gamle menn i fødselskullene 1967-80 ikke har endret seg nevneverdig, sier professor Tor Bjerkedal i Muks.

Færre gjennomfører
Men selv om antallet tjenestedyktige er omtrent likt gjennom 13-årsprioden, er det et økende antall som faller av under førstegangstjenesten. For årskullene 1967-71 var det kun et ubetydelig frafall på 0,5 prosent. Deretter økte frafallet jevnt til 12 prosent for årskullet i 1978. Hovedsakelig er frafallet begrunnet med svikt i psykisk helse.

Andelen fremmøtte til førstegangstjeneste er vel 80 prosent for årskullene 1972-1975. Deretter minker andelen til under 40 prosent for de som er født i 1980. Psykisk helse er den vanligste begrunnelsen for å ikke gjennomføre førstegangstjenesten (60 prosent).

- Helsa er ikke anderledes, men likevel faller svært mange flere fra. Dette er bekymringsfullt. Vi tror det er viljen og motivasjonen det står på, og det må vi ta på alvor. Forsvaret bør arbeide med motivasjonen til de som er på sesjon, og tilrettelegge tjenesten, sier Bjerkedal, som har sett at den negative tendensen har fortsatt etter at deres undersøkelse ble avsluttet.

Flere flerkulturelle
Blant mennene som er født i utlandet eller er innvandrere er andelen som møter til førstegangstjeneste noe lavere enn norske. Men andelen fremmøtte økte sterkt fra årskull 1967 (12,2 prosent) til 1975 (56,9 prosent).

Rapporten er en del av en større undersøkelse, som skal bidra til å vurdere gjennomføringen av verneplikten over tid. I tillegg skal den legge grunnlaget for en analyse av hvilken betydning verneplikten har for menns helse og videre livsløp.