Det økte presset mot Irak har ikke ført til økt terrortrussel mot Norge, mener Politiets sikkerhetstjeneste. Både Forsvaret og sivile myndigheter følger situasjonen nøye.

Av Marita Isaksen Wangberg, Forsvarets mediesenter

Det er politiet som har den operative beredskapen i forhold til terror i fredstid. Her fra en antiterrorøvelse på Akershus festning i Oslo i vinter. Arkivfoto: Stian Solum, FMS.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) opplyser at terrortrusselen mot Norge ikke er endret etter talen som USAs president George W. Bush holdt natt til tirsdag.
- Trusselnivået i Norge og mot norske interesser vurderes som moderat til lavt. I forhold til enkelte lands representasjon på norsk jord har Politiets sikkerhetstjeneste anbefalt styrket beredskap, skriver sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, Per Sefland, i en vurdering.

PST mener at Norge ikke kan karakteriseres som et av de mest opplagte målene for internasjonal terrorisme generelt, og dette gjelder også i forhold til den aktuelle konflikten relatert til Irak. De sier derimot at det er generell grunn til økt bekymring når det gjelder det internasjonale trusselbildet.

PST vurderer situasjonen kontinuerlig, og avgir fortløpende trusselvurderinger til Justisdepartementet og andre instanser. PST fatter ikke beslutningene om hvilke beredskapstiltak som skal settes i verk på norsk jord, men deres analyser og tilrådinger inngår i grunnlaget for disse beslutningene.

Time til time
Oberst Steinar Hannestad i fellesstaben i Forsvarets overkommando (FO) sier at også der følger de situasjonen nøye, i tett samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets overkommando/Etterretning. Nasjonal sikkerhetsmyndighet, som er tidligere FO/sikkerhetsstaben, har et tett samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste.
- Vi får jevnlig oppdaterte trussel- og sikkerhetsoppdateringer, og følger situasjonen fra time til time, sier Hannestad.

Han sier det ikke er usannsynlig at Forsvarets beredskap vil øke dersom det blir krig i Irak.
- Med den holdningen Norge har til krigen, er vi trolig ikke veldig utsatt for angrep. Men det kan hende vi vil sette inn tiltak, i første omgang økt årvåkenhet. Det vil si at folk skal være ekstra oppmerksomme på omgivelsene sine, og se om det er avvik fra det normale. Det er fordi vi ikke kan vite hvordan et eventuelt angrep vil skje, og hva trusselen er, sier Hannestad.

De sivile organene under Justisdepartementet gjør tilsvarende vurderinger rundt situasjonen, for om det trengs tiltak i det sivile samfunnet.

Nasjonal trusselvurdering
Det er altså Politiets sikkerhetstjeneste som lager den samlede nasjonale trusselvurderingen. PST samarbeider da med andre fagmiljøer, som for eksempel Norsk utenrikspolitisk institutt, Forsvarets etterretningstjeneste og Utenriksdepartementet.

Trusselvurderingen behandles av Justisdepartementet, og det utarbeides et notat fra justisministeren til regjeringens sikkerhetsutvalg med trusselvurderingens hovedpunkter, konklusjoner og anbefalinger. Regjeringens sikkerhetsutvalg fastsetter deretter tjenestens prioriteringer.

PST gir altså råd som myndighetene, deler av næringslivet og andre organisasjoner bruker. Hvilke tiltak som skal settes inn bestemmes i hver enkelt sektor, for eksempel i Direktoratet for sivilt beredskap for deres ansvarsområde.

VAKT: I helt spesielle tilfeller kan Forsvaret bli brukt til å sikre sivile bygninger. Her fra en heimevernsøvelse i 1998. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS.

Politiet ansvarlig for beredskap
Det er ikke Forsvaret, men politiet som er ansvarlig for antiterrorberedskapen i fred og krise. Politiet har også ansvaret for beskyttelse av norske olje- og gassplattformer i Nordsjøen.
- Det er politiet som skal beskytte personer og eiendom, også i terrorsituasjoner. Dette skal i hovedsak løses med egne ressurser, sier Oddbjørn Mjølhus, sjef for beredskapsseksjonen i Politidirektoratet.

Politiet kan dessuten kalle inn mannskaper fra politireserven, for eksempel til vakthold ved utsatte objekter. Dette er en avgjørelse som blir tatt av Regjeringen.

Politiet kan også trekke inn Forsvaret som en bistandsressurs til defensive oppgaver når politiets egne ressurser ikke strekker til. Reglene for når Forsvaret kan trekkes inn er fastsatt i instruks om Forsvarets bistand til politiet fra 28. februar i år.

Les mer her:
Justisdepartementet, beredskapstiltak
Politiets sikkerhetstjeneste