|
- Fredelig tjeneste kan være en påkjenning
Soldater som dro til Kosovo våren 2000 var forberedt på strid og krigslignende situasjoner, men møtte en roligere hverdag. Det ble en psykisk påkjenning, ifølge en rapport. I dag er forberedelsene bedre tilpasset tjenesten som venter.
Av Andreas Ingebrigtsen, Forsvarets mediesenter
SKEPTISK: Psykologiprofessor Jon Christian Laberg tror den mentale beredskapen til soldatene i 2.-kontingent sank i løpet av tjenesten i Kosovo. Foto: Kim H. Bjorheim, FMS.
Mange av soldatene fra den andre kontingenten som ble sendt til Kosovo har i ettertid gitt uttrykk for at oppsetningsperiode ikke var godt nok tilpasset tjenesten som møtte dem.
Det er en ny rapport om mental beredskap under internasjonale operasjoner som bringer denne kritikken, men han som var bataljonssjef i første kontingent for de norske styrkene, brigader Robert Mood, tilbakeviser den. Han er ikke overrasket over innholdet i rapporten, men mener at soldatene måtte være forberedt på strid på det tidspunktet, mindre enn et år etter at Kosovo-krigen var slutt.
- Kunne blitt strid
- På det tidspunktet den nye kontingenten fikk opplæring, ble det vurdert som en risiko at serbiske styrker kunne komme tilbake til Kosovo, forklarer Mood.
- Når man skulle trene opp en ny kontingent, valgte man derfor å sette fokus på utdanningen ut fra det verste som kunne skje, og med tanke på hvordan situasjonen var i første kontingent, påpeker han. Kontingenten på rundt 950 soldater fikk hovedsakelig krigsforberedende trening før avreise til Kosovo. Og mange av disse soldatene skal i ettertid ha følt at oppsetningsperiode ikke var godt nok tilpasset tjenesten som ventet dem.
Uventet tilstand
- Før avreise var soldatene tente og forventningsfulle. Da de kom ned, ble de møtt av ekstrem varme, ødelagt infrastruktur, og arbeidsoppgaver som de ikke var forberedt på, forteller psykologiprofessor og forskningssjef Jon Christian Laberg ved Forsvarets institutt for lederskap.
Han presiserer at treningen i den tre måneder lange oppsettingsperioden i Norge var god. Soldatene fikk omfattende trening opp mot kampsituasjoner og andre stridsferdigheter.
MISFORNØYD: Soldatene i 2.-kontingent mener det ble fokusert for mye på stridsteknikk under oppsetningsperioden. Arkivfoto: FMS.
- Gnager i sjela
- Det de ikke ble forberedt på var umotiverende oppgaver og traumatiske opplevelser, mener han.
- Tjenesten ble preget av lange vakthold, patruljeringer og andre oppgaver som ikke hadde noe med deres trening å gjøre. Soldatene fikk aldri se resultat av det arbeidet de gjorde, og noen var ikke forberedt på å se døde kropper og elendighet, sier han.
Slike opplevelser "gnager i sjela", ifølge Laberg.
- Det er ikke livsfarlig, men når man lever i et så ukjent og uforståelige miljø kan man bli litt utbrent. Det fører til at den mentale beredskapen blant soldatene synker, mener han.
Tjenesten gjorde at soldatene bygget opp mange "lav-nivå stressreaksjoner". Soldatene ble trøtte og gikk lei, og deres pliktfølelse og moral sank utover i tjenesten.
Grundig utspurt
Labergs rapport er basert på soldater som oppholdt seg utenfor Pristina i seks måneder fra april til september i 2000. Soldatene ble intervjuet en rekke ganger; før avreise til Kosovo, tidlig i operasjonsperioden, ved slutten av perioden og seks måneder etter tilbakekomsten.
Har lagt om treningen
I dag er situasjonen i Kosovo mer kontrollert enn den var da undersøkelsen ble gjennomført. Derfor er også oppsettingsperioden lagt opp med hensyn til det.
- Vi driver med misjonsspesifikk trening som er tilpasset dagens situasjon. "Worst-case" er fortsatt viktig, men det er også viktig å gi personellet som reiser nedover et realistisk inntrykk av hva tjenesten innebærer. For mange betyr det mye venting og lange vakter uten at det "skjer noe", forteller assisterende presse- og informasjonsoffiser i Forsvarets innsatsstyrke - Hær (FIST-H) i Østerdal garnison, kaptein Stine W. Skjæret.
UENIG: Brigader Robert Mood mener det var nødvendig å fokusere på stridsteknikk under oppsettingsperioden. Arkivfoto: Torgeir Haugaard, FMS.
Brigader Robert Mood, som i dag er sjef for utdannings- og kompetansesenteret for Harens kampvåpen, Kamp-UKS, mener soldatene fra kontingent nummer to bør være glade for at de ikke fikk oppleve mere "action" under tjenesten.
- Det er en luksussituasjon å være i. Det er i alle fall langt bedre enn om problemet hadde vært omvendt, avslutter han.
|
|
