|
Langt fra krig i Nato
- Ingen må oppfatte Nato som deltaker i krigen mot Irak, påpeker Norges øverste militære representant i Brussel, og håper at folk forstår at de ikke har noe med krigføringen å gjøre. Men stemningen er preget av situasjonen, medgir han.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
Norske styrker er tungt inne i den Nato-ledete operasjonen i Kosovo. Arkivfoto: FMS
- Det pågår ingen krisemøter eller hersker noen krisestemning, men selvfølgelig blir situasjonen diskutert, forklarer viseadmiral Eivind Hauger-Johannesen, som sitter som fast representant i Natos militærkomité i Brussel.
Når han understreker at alliansen, og med det norsk personell og norske avdelinger, på ingen måte bistår amerikanernes og britenes krigføring mot Irak, gjelder det blant annet ubåten KNM Utvær i Middelhavet. Ubåten deltar i Natos operasjon Active Endeavour for å styrke den maritime kontrollen i Middelhavet i forbindelse med kampen mot terror.
I den sammenheng har den norske regjeringen nå tilbudt Nato fire MTB-er til den samme operasjonen rundt Gibraltar. Svar på om det er behov for båtene, er ventet i nærmeste fremtid. Viseadmiral Eivind Hauger-Johannesen fornemmer ingen krisestemning i Nato-hovedkvarteret i Brussel til tross for alvoret rundt Irak-krigen. Arkivfoto: FMS
Støtter en alliert
- Den eneste Nato-innsatsen som har sammenheng med det som skjer i Irak, er støtte til Nato-landet Tyrkia, fordi denne alliansepartneren har bedt om støtte i en situasjon der det er fare for at Tyrkia kan bli rammet, forklarer viseadmiralen. Av den grunn har Norge akkurat sendt en stor mengde verneutstyr til Tyrkia til beskyttelse mot kjemiske og biologiske våpen. Med det følger også et begrenset antall norsk opplæringspersonell.
Nato stiller i tillegg med Awacs overvåkningsfly for å ha kontroll med luftrommet over Tyrkia, som en ekstra sikkerhet. Norge har personell blant mannskapene som veksler på å gjennomføre dette oppdraget.
Da Tyrkia ba om støtte, var det på grunnlag av Artikkel fire i Nato-pakten, forklarer viseadmiral Hauger-Johannesen.
Artikkel fire
Artikkelen lyder: Partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.
I dette tilfellet viste det seg vanskelig å finne umiddelbar støtte, derfor har nok Nato fått noen sår i diskusjonen rundt dette, mener Hauger-Johannesen. Likevel er han overbevist om at det er sår som kan leges. Han synes heller ikke at motsetningene mellom europeiske land og USA i Irak-spørsmålet har gjort det vanskelig å snakke sammen i Nato-hovedkvarteret.
- Her er det profesjonelle folk som representerer sine land. Vi er blant venner, understreker han.
Selv om de følger med i det som skjer i Irak, er det så langt ikke noe tema på møtene hva som kan komme etter at krigen er over, forklarer Hauger-Johannesen. Han vil ikke spekulere på om det kan bli aktuelt med noen Nato-innsats i en senere fase der det for eksempel kan være snakk om å skape sikkerhet for befolkningen.
Fredsoppdrag med Nato
De operasjonene som Nato til daglig er involvert i, foregår altså i Middelhavet og på Balkan. Sistnevnte handler om fredsbevarende innsats i Kosovo, Bosnia og Makedonia. Her deltar Norge til sammen med nær 800 personer. Norske kampfly gjør en innsats for den USA-ledete operasjonen Enduring Freedom fram til 1. april, selv om det ikke er noen Nato-operasjon. Foto: Lars Aamodt, Combat Camera Team
Operasjon Enduring Freedom, som ledes av amerikanerne i Afghanistan, støttes av blant annet Norge, men er ingen Nato-operasjon selv om begrunnelsen for å delta var støtte til en alliert etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001.
Frem til 1. april bidrar Norge med ca 140 personer samt norske spesialstyrker. De siste vil fortsette oppdraget ennå en tid.
|
|
