Krigen i Irak har aktualisert spørsmål om hvordan krigfanger skal behandles. - Krigsfanger skal behandles humant - ikke nedverdigende, sier major og jurist Joar Holen Sveen ved Forsvarets militærpolitiskole.

Av Knut Leknes, Forsvarets mediesenter

KRIGSFANGER: Her har militærpolitiet tatt fanger under en øvelse. Arkivfoto: Erik Skjerve, FMS.

Soldater som blir tatt til fange av fienden under en krig, får definisjonen krigsfange eller "prisoner of war" (POW). De fleste land i verden har ratifisert de såkalte Genève-konvensjonene. Det er Genève-konvensjon nr. 3 som omhandler behandling av krigsfanger, og krever at de for eksempel ikke blir utsatt for vold og tortur. De krigførendre partene Irak, USA og Storbritannia har alle ratifisert Genève-konvensjonene.

I de fleste lands væpnede styrker har militærpolitiet et ansvar for å ta hånd om tilfangetatte fiendtlige soldater.

- Alle Nato-landenes militærpolitiavdelinger har felles, standardiserte instrukser om behandling av krigsfanger - som er i henhold til Genève-konvensjonenes regler, sier major og jurist Joar Holen Sveen ved Forsvarets militærpolitiskole.

Militærpolitiet har ansvaret for å gi ekskortestøtte til de avdelingene som tar fiendtlige soldater til fange. Ved krigsfangeplassene står militærpolitiet for registrering av fangene og fører tilsyn med at de behandles i tråd med Genève-konvensjonene.

Fokus på folkerett
Det norske militærpolitiet får sin opplæring ved Forsvarets militærpolitiskole på Sessvollmoen. Der har de et klart fokus på krigens lover.

- I Norge gis militærpolitisoldatene en grunnleggende utdanning i krigens folkerett gjennom et kurs utarbeidet av krigsadvokat Terje Lund. Videre får de som tjenestegjør ved feltavdelinger, en praktisk opplæring i krigsfangebehandling, sier Holen Sveen.

HUMAN: MP-soldatene plikter å gi krigsfanger en skikkelig behandling. Arkivfoto: Erik Skjerve, FMS.

Han forteller at det er klare krav til hvordan krigsfangene skal behandles. De skal få human behandling, noe som betyr at de ikke skal utsettes for vold, tortur eller på annen måte nedverdigende behandling. Syke og sårede har krav på medisinsk behandling, og de skal ha like høy medisinsk prioritet som krigsfangeforvarerens egne styrker.

Når en krigsfange blir tatt i forvaring, kan han fratas våpen og potensielt farlige redskaper, men uniform, ID-papirer og personlig verneutstyr - som for eksempel hjelm, vernedrakt, vernemaske og antropin (stoff for å motvirke nervegass) - skal fangen beholde.

- Etter at krigsfangene har blitt fratatt sine våpen, skal de evakueres bort fra krigshandlingene. De skal forlegges og gis forpleining under tilsvarende forhold som styrkene som har tatt dem til fange, sier Holen Sveen.

Han forteller at hvis krigen foregår i ørken, som tilfelle er i Irak, skal krigsfangene beskyttes mot å lide belastninger som følge av hete og sandstormer.

Få plikter
Krigsfangene har kun plikt til å oppgi fornavn, grad og fødselsdato til fiendenes styrker. Ellers har de ingen plikt til å bidra med ytterligere opplysninger.

TV-bilder fra Irak har de siste dagene vist krigsfanger i både koalisjonsstyrkenes og Iraks forvaring. Fra flere hold har det blitt reagert på bruken av nærbilder av krigfanger, og Røde Kors har ment at dette har vært brudd på Genève-konvensjonens bestemmelser. Spesielt har utspørringer av amerikanske soldater på irakisk TV vakt reaksjoner.

- Fremvisning på TV har nok ikke personene bak Genève-konvensjonen tenkt på, og det står derfor ingenting særskilt om dette i bestemmelsene. Men dette kan bli oppfattet som nedverdigende og lite humant - og på den måten bli rammet av bestemmelsene, sier Holen Sveen.