Det er i dag 63 år siden Tyskland invaderte Norge. For medlemmene av Oslo og Omland Krigsinvalideforening vil denne dagen aldri bli glemt.

Av Kjetil Eide og Kim H. Bjorheim (foto), Forsvarets mediesenter

MINNES KRIGEN: Formann og viseformann i Oslo og Omland Krigsinvalideforening, (t.h.) Knut Rise og Harald Olsen, samler hver onsdag foreningen til bingo. Denne uken falt bingoen på en dato de aldri vil glemme.

- Vi glemmer aldri den dagen, sier Knut Rise (82), lederen for Oslo og Omland Krigsinvalideforbund. Hvert år blir de minnet på skrekken som rammet dem 9. april 1940 mellom klokken 01.00 og 02.00, da flyalarmen gikk og tyskerne satte inn et bombeangrep over Oslo.

Overraskende angrep
- Vi var fullstendig uforberedt på angrepet fra tyskerne. Det var ingen som trodde det ville skje, selv om det hadde vært trefninger mellom dem og britene utenfor kysten av Norge, sier Rise.
- Vi trodde først det var invasjon i England, men skjønte snart at det var beregnet på oss, skyter Harald Olsen (87) inn. Han er viseformann i foreningen.

De samles hver onsdag i Ekeberg hovedgård til bingo sammen med opptil 40 andre medlemmer. De yngste i foreningen er 80-åringer. Medlemstallet er blitt halvert de siste 10 årene. I dag er de 250 medlemmer, men om lag 150 av disse er koner av tidligere medlemmer. De overtar automatisk ektefellens plass etter deres bortgang.

VANT FLAXLODD: Her viser Bernhard Avløp fram en utfylt tallrekke på bingobrettet, og får et flaxlodd av Gerd Berg i premie.

- Landssvik i høyeste potens
- Jeg husker veldig godt talen 9. april på NRK. Vidkun Quisling kunngjorde at den lovlige norske regjering var avsatt, og at han hadde tatt ledelsen over landet. Det gjorde fryktelig inntrykk. Det var landssvik i høyeste potens, sier Rise, og får støtte fra Olsen.

De fikk to vidt forskjellige, men tøffe møter med den nye hverdagen. Harald Olsen var sterkt involvert i arbeid med å skaffe dekningsadresser for flyktninger. Selv opprettet han to adresser i Oslo i sitt eget navn, gjennom sin jobb i kommunen. Der huset han blant annet en tysk aktiv motstandsarbeider, og hans tsjekkiske samboer. Hun var jødisk og omkom senere i Auschwitz. Olsen ble etter hvert sterkt engasjert i arbeid med å sende flyktninger til Sverige, men mot slutten av krigen ble han tatt. I november 1944 ble han dømt til døden sammen med seks andre, og havnet i tårnet på Akershus festning. I motsetning til fem av de andre var han heldig, og slapp fra fangenskapet med livet i behold.

Skolert om nazisme
Knut Rise var 18 år og gikk på en folkehøyskole da krigen brøt ut. Den senere utenriksministeren, Hallvard Lange var lærer ved skolen og sørget for at de ble godt skolert om Tyskland og nazismen før deres inntog i Norge. Alt materiellet om nazistene ble brent for at ikke tyske soldater skulle slå ned på dem, men de visste allerede godt hva okkupasjon kunne bety.

- Vi var veldig godt informert om Tyskland og nazismen, og kjente til tyske konsentrasjonsleirer. Så vi var forberedt på at det kunne skje oss, sier Rise. I hans tilfelle ble det også en realitet, for i tre lange år ble han flyttet mellom norske og tyske konsentrasjonsleirer.

Heldig som overlevde
- Jeg var ikke så engasjert i illegal virksomhet, men det var tilstrekkelig til at jeg ble tatt. Hitler hadde bestemt at ingen skulle vite om leirene. Det ble jobbet hardt i Sverige for å få ut skandinaviske fanger. Vi var heldige, men det var millioner som døde sier han.

Krigen i Irak blir en sterk påminnelse for de to om det som skjedde dem selv.
- Det føles helt forferdelig, sier Rise om opplevelsen av å se andre måtte gjennomgå det samme som de aldri klarer å glemme.