HAAKONSVERN/LUTVANN: Sjefene for den nye forsvarsutredningen reiser land og strand rundt for å få Forsvarets ansatte delaktige i arbeidet. - Hvordan skal morgendagens forsvar se ut? spør de.

Av Knut Leknes, Forsvarets mediesenter

NYTT FORSVAR: Berggrav legger ut om nytt trusselbilde og nye utfordringer. Foto: Magne Åhjem, KNM Tordenskjold.

Klokken er 06.00 og flaggkommandør Jørgen Berggrav står på Gardermoen klar til å reise til Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern i Bergen. Der skal han møte de ansatte for å orientere dem om - og få innspill til - arbeidet med Forsvarsjefens Militærfaglige utredning.

Berggrav har travle dager for tiden. Som sjef for Plan- og policyavdelingen i Forsvarets overkommando, har han ansvaret for arbeidet med Militærfaglig utredning (MFU). Det skal bli forsvarssjefens anbefaling til politikerne om hvordan fremtidens forsvar bør se ut. "En åpen og inkluderende prosess", er forsvarssjefens bestilling. Alle skal få være med i arbeidet med å stake ut Forsvarets nye kurs.

Derfor reiser Berggrav og hans kollega oberst Barthold Hals i disse dager rundt i landet for å komme i dialog med Forsvarets ansatte. Reiseruten er lang: Rygge, Heistadmoen, Sessvollmoen, Heggelia, Trondheim, Ramsund, Bodø, Stavanger, Kjevik, Alta, Kirkenes, Terningsmoen - og i dag; Haakonsvern og Lutvann.

- Blir spennende
SK 303 tar presist av i strålende vær fra Gardermoen. Berggrav sitter med den bærbare PC-en i fanget og finpusser de siste detaljene i Power Point-presentasjonen.
- Det blir spennende og interessant å besøke Haakonsvern. Vi vil vite hva folk kan bidra med. Samtidig skal jeg formidle hvordan vi i MFU tenker og hvilke rammer vi har fått for dette arbeidet, sier Berggrav, som mener at det viktigste ikke er å få folk til å være enig, men at de skjønner prosessen. Han har med seg en liste til Bergen med spørsmål MFU ønsker tilbakemelding på fra de ansatte.

- Helheten i fokus
Etter å ha landet trygt på Flesland, settes kursen for Haakonsvern og basens velferdsbygg. De mørkeblå har møtt opp i stort antall.

ENGASJERTE: Sjøforsvarets offiserer kommer med innspill til Berggrav. Foto: Magne Åhjem.

- Vi kan ikke diskutere Sjøforsvarets struktur alene, like lite som man kan diskutere Heimevernets struktur alene. Det må være helheten som står i fokus. Hvordan får vi et best mulig forsvar i en helt ny sikkerhetspolitisk verden? spør Berggrav forsamlingen. Han peker på at fremtidens forsvar må forholde seg til årlige budsjett på 29 milliarder, og at det er de politiske føringene som må styre: Forsvaret må være relevant, tilgjengelig, alliansetilpasset - og i økonomisk balanse. Berggrav legger frem flere eksempler på hvordan forsvarsstrukturen kan se ut med de forventede bevilgningene.

Militærfaglige råd?
I debatten blir det temperatur.
- Jeg mener at de tre alternativene du skisserer ikke baseres på militærfaglige råd, men på hvor mye penger som er til rådighet, sier en offiser, som mener at arbeidet burde begynt i andre enden.
- Vi har fått krystallklare politiske føringer på økonomien. Forsvarssjefen kan ikke se bort i fra dette. Det å bevege seg inn i forsvarsplanlegging uten å tenke økonomi, går gærnt, svarer Berggrav.

En annen spør om utredningen er villig til å se bort i fra den nåværende økonomiske fordelingsnøkkelen mellom forsvarsgrenene - og heller se på hvor det trengs å satses i forhold til trusselbildet.
- Det finnes ingen fordelingsnøkkel i de politiske føringene. Vi skal tilpasse oss oppgaver og trussel, svarer Berggrav. Han får også spørsmål om hvordan utredningen ser på Norges tilknytning til Nato i fremtiden.

- Vi må arbeide for å få et relevant Nato. Vi har ikke råd til et nasjonalt balansert forsvar. Men samtidig kan vi ikke bare satse på nisjer. Når det gjelder de oppgavene vi må klare på egenhånd, er det klart det må være en balanse, sier Berggrav.

- For sent
Men ikke alle synes utredningen går på skinner.
- Du skulle vært her før, Berggrav. Dette kommer for sent. Flere opplever ikke denne prosessen som åpen, sier en offiser, som mener at utredningsarbeidet er for lite kjent.
- Jeg kjøper det med tidsproblematikken, men det er det vanskelig å gjør noe med. Grenstabene har også et ansvar for å få inn innspillene. Men det er gjerne først nå når strukturforslagene foreligger, at folk greier å forholde seg til dette, svarer Berggrav.

Reduksjon i HV?
Etter Haakonsvern-debatten, går turen til Flesland og flyet tilbake til Østlandet. Nå er det Landsrådet for Heimevernet som skal orienteres i HV-02s lokaler på Lutvann. En MFU-delutredning har lagt frem flere alternativer hvor et av dem er at HV må reduseres fra 83 000 til rundt 50 000 mann, hvis dagens bevilgninger legges til grunn.
- HV må være relevant og tilgjengelig i forhold til nytt trusselbilde. Fremtidens HV må fokusere på bekjempelse av terror og asymmetriske trusler, innleder Berggrav. Han legger ikke skjul på at det vil være vanskelig å spisse HV og øke kompetansen og treningen og samtidig beholde dagens struktur på 83.000 mann.

Stabssjefen i Heimevernet, Sigurd Hellstrøm, har vært med å lage MFU-delutredningen om Heimevernet. Han sier til forsamlingen at det bør vurderes å slå sammen HV-distrikter, men han vil ikke redusere styrken:
- Vi har sammen med Fellesoperativt hovedkvarter regnet oss frem til at vi trenger 87 000-88 000 soldater i Heimevernet. Det er antall nøkkelpunkter som trenger beskyttelse som skal definere størrelsen på HV, ikke HVs størrelse som skal definere antall nøkkelpunkter, sier Hellstrøm. Han er redd for at de frivillige i HV skal svikte ved en reduksjon.

- Luften ut av ballongen
- Nå når vi nettopp har endret oss, tror vi at entusiasmen og luften i HV-ballongen vil gå ut hvis vi nå må endre oss på nytt. Gir de frivillige opp, er HV nesten i fritt fall, sier Hellstrøm. Han medgir likevel at hvis Stortinget ikke er villig til å betale det koster å videreføre dagens struktur på en troverdig måte, altså 2,3 milliarder kroner årlig, "har vi ikke noe annet valg enn å redusere strukturen".

BEKYMRET: Generalinspektøren for Heimevernet (stående) forteller Landsrådet for HV om det den økonomiske situasjonen. Berggrav lytter (sittende).

Generalinspektøren for Heimevernet lover forsamlingen å kjempe for HVs interesser, men:
- Prosessen som nå pågår er ganske så dramatisk. Forsvarssjefen har alt for lite penger til å drive Forsvarets nåværende struktur. Jeg misunner ikke forsvarssjefen den jobben han har, sier generalinspektøren for Heimevernet, Odd Frøise Tangen.

Tangen får skryt fra Berggrav.
- Måten du legger dette frem på er veldig fin og ryddig, sier Berggrav før møtet avsluttes.

Dagen er ferdig. Neste gang står Alta og Kirkenes for tur. Flere diskusjoner og mer engasjement om fremtidens forsvar.