|
Befalselever gir skolene skryt
En Norsk Gallup-undersøkelse om utdanning i Norge viser at Befalsskolen for Hærens kampvåpen på Rena har flest fornøyde elever samt at den faglige kvaliteten på undervisningen i Forsvaret er meget god.
Av Frank Homo, Forsvarets mediesenter
FORNØYDE: Befalselevene ved Rena anbefaler lærestedet på det sterkeste. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS.
Bare sykepleierstudentene ved Diakonisse i Bergen anbefaler lærestedet sterkere enn kavalerielevene ved Befalsskolen for Hærens kampvåpen på Rena. I undersøkelsen har studentene gitt lærestedet poeng fra 1-6 i ni forskjellige kategorier. I tillegg til Rena deltok Befalsskolen for Sjøforsvaret i Horten, Befalsskolen for Luftforsvaret på Kjevik og Hærens befalsskole på Terningmoen, sammen med nesten 300 andre studieretninger.
Undersøkelsen er gjennomført på vegne av en rekke regionsaviser og Norsk institutt for forskning og utdanning.
- Vi har en god og målrettet undervisning der kvaliteten på undervisningen er høy. Derfor kommer befalsutdanningen godt ut på målingen om hvorvidt elevene anbefaler lærestedet, sier oberstløytnant og sjef for befalsskolene for kampvåpenet Harald Østbye.
God faglig kvalitet
Befalsskolen på Rena kom i kategorien med spørsmål om elevene ville anbefale lærestedet videre til andre, på andreplass med 5,77 poeng. Gjennomsnittet til de fire befalsskolene ble på 4,97. Det kvalifiserer til en 93. plass. Rena-elevene er også godt fornøyd med utsmykningen av bygningene på skolen. Elevene ga befalsskolens arkitektur en fjerdeplass på listen.
Også i kategorien faglig kvalitet viste befalselevene at de var godt fornøyde. 5,30 i poengsum sendte Terningmoen-elevene sin egen skole høyt opp på lista med en 14. plass over faglig kvalitet. Gjennomsnittet her representerte til en 33. plass hos de fire skolene.
I kategoriene pedagogisk kvalitet og antall timer per uke som ble brukt til studier, fikk befalsskolene høy poengsum. Gjennomsnittlig bruker befalselevene ved skolene i overkant av 34 timer per uke på studiene, eller en 45. plass på lista.
TRENING: Befalselevene bruker mye av sin tid ute i terrenget. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS.
- Befalselevene har et hektisk utdanningsprogram med undervisning på dagtid og selvstudium på kveldstid. I tillegg har vi mange årlige øvelser som elevene bruker mye tid på.
Lite databruk
Når det gjaldt kategoriene administrasjonsservice, bibliotek og datautstyr, mest "kulturelle" og mest på byen var ikke begeistringen for skolen like stor. I administrasjonsservice kom befalsskolen i Horten høyest opp på lista som nummer 192. I kategorien bibliotek og datautstyr kom Horten best ut av undersøkelsen som nummer 276.
- Jeg ser på det som noe positivt at elevene ikke benytter seg av data og bibliotek. Elevene våre har ikke så stort behov for å sitte foran datamaskinen eller på et bibliotek. Utdanningen vår er praktisk rettet, og foregår mye i felt, og da synker behovet for slike ting, mener Østbye.
DELTID I DATA: Elever under befalsutdanning bruker tid foran dataskjermen, men på langt nær så mye som ved sivile læresteder. Arkivfoto: Torgeir Haugaard, FMS.
Lite uteliv
Ingen av befalsskolene har elever med det helt store utelivet. Alle skolene lå langt nede på resultatlisten over hvem som var mest på byen - alle befant seg på 200-tallet blant de nær 300 undervisningsstedene i undersøkelsen.
Det samme avspeiler seg også i kategorien mest "kulturelle", men her kom befalsskolen på Terningmoen litt høyere opp som nummer 50. De mest kulturelle studentene i Norge studerer drama ved Norsk teknisk-naturvidenskaplige universitet (NTNU).
- Elevene har rett og slett ikke tid til bylivet. De bruker mye tid på utdanningen og kan bli slitne i hverdagen. I helgene har de permisjon og da reiser de hjem. Hva som skjer der hjemme, vet jeg ikke, men jeg håper de slår seg litt løs, sier Østbye.
LITE PÅ BYEN: Befalselevene bruker mye heller fritiden til å slappe av enn å fly rundt på byen. Arkivfoto: Per Thrana, FMS.
|
|
