|
- Fortsatt behov for reservebefal
Reservebefalet vil ha en viktig plass i Forsvaret i årene fremover, mener Reservebefalsutvalget, som tirsdag la frem sin utredning for Forsvarsdepartementet.
Av Marita Isaksen Wangberg og Stian Solum (foto), Forsvarets mediesenter
LEVERT: Utvalgsleder Ommund Heggheim overrekker utredningen til statssekretær Gunnar Heløe i Forsvarsdepartementet.
Utvalget har det siste året arbeidet med innstillingen for hvilken plass og hvilke oppgaver reservebefalet bør ha i Forsvaret. Reservebefal er personer som har tatt befalsutdanning i Forsvaret, såkalt utskrevet vernepliktig befal eller heimevernsbefal. De arbeider ikke i Forsvaret til daglig, og ca halvparten av de i alt 60 000 som er reservebefal i dag, er en del av mobiliseringsstyrken. Utskrevet befal står i rullene til det året de fyller 44. Vernepliktige offiserer til de blir 54, og heimevernsbefal kan stå frivillig til de er 60 år.
Utvalget understreker at reservebefalet er en viktig ressurs - en styrkebrønn - både for Forsvaret og for de sivile samfunnet.
Økt sivilt behov
Utvalget ser at den nye verdenssituasjonen, med terroranslag og et skiftende trusselbilde, tilsier at Forsvaret må være mer spesialisert, mer mobilt og ha hurtig reaksjonsevne. Dette tilsier mindre behov for reservebefal. Samtidig mener de at behovet for reservebefal økes innen Heimevernet, oppdrag i utlandet og i den sivile delen av Totalforsvaret, som politireserven, sivilforsvaret og fylkesmannens krisestab.
- Å bruke reservebefal er kosteffektivt: Det koster langt mindre å bruke reserven enn hele tiden utdanne nytt befal. Forsvaret får personer som har både sivil og militær kompetanse. Samtidig gir en reservestyrke bedre utholdenhet i internasjonale operasjoner, sier lederen for utvalget, Ommund Heggheim.
Vil kartlegge kompetansen
Utvalget tror antallet reservebefal bør være noenlunde stabilt i de neste fem årene.
Utvalget foreslår blant annet følgende tiltak for å forvalte reservebefalet og utvilke det som ressurs:
Bedre kapasitet i Vernepliktsverket, som er reservebefalets kontaktpunkt mot Forsvaret
Økt satsning på informasjon til familien og arbeidsgiveren til den som skal i tjeneste
Kompetanseforvaltning, blant annet å kartlegge kompetansen i reservestyrken, og bygge opp en database med denne informasjonen
Personellforvaltning, blant annet ettervern etter internasjonal tjeneste
Kontraktsordninger, som skal sikre tilgang til kvalifisert personell både til nasjonal og internasjonal tjeneste
Høyest prioritet har oppgradering av krigstjenestekortet, som etter planen skal senes ut i løpet av året. Her ønsker utvalget å få med mer informasjon, slik at flest mulig skal bli satt opp med sin spesielle funksjon, selv om de ikke blir plassert inn i en spesiell avdeling. Færrest mulig skal få betegnelsen "udisponert", som kan virke svært demotiverende.
30 millioner
Utvalget har ikke sett på behovet reserveoffiserene har for videre militær utdanning og øvelser. De anslår at de anbefalte tiltakene vil utgjøre inntil 30 millioner i økte, årlige utgifter.
- Men vi advarer mot å kategorisere alt som ekstrautgifter. En del av kostnadene må sees i sammenheng med allerede planlagte tiltak, sier utvalgslederen.
Utvalget overleverte sin utredning til statssekretær i Forsvarsdepartementet, Gunnar Heløe. Departementet skal nå gjøre en intern vurdering av anbefalingene, før forslagene blir sendt ut på høring.
- Jeg er overbevist om at reserveoffiserene har en viktig oppgave fremover. Det gjelder både innenfor Forsvaret og i det sivile. Reservebefalet er gode ambassadører for Forsvaret, sier Heløe.
Les hele rapporten på Forsvarsdepartementets sider:
Innstilling om reservebefalet i et fremtidig perspektiv
|
|
