Forsiden Aktuelt Presse Pekere Fakta Send spørsmål Nettstedskart Søk Kontakt
 
Forsvarsnett :

Innhold


Om Forsvarsnett
 



Jahn Rønne, 2003-05-06


Nordiske brigadeplaner

Et styrkebidrag på opp til en brigade skal være operativt fra 1. juli innenfor det nordiske samarbeidsprosjektet Nordcaps. Dette vil bli slått fast under forsvarsministermøtet på Gotland, som nå er i gang.

Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter


NORDISK: Nordiske soldater har erfaring i å samarbeide, både på Balkan og under øvelser i Norden. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS

I flere år har Danmark, Finland Sverige og Norge samarbeidet om fredsbevarende innsats. Blant annet har landene lenge fordelt kursvirksomhet imellom seg, og de har samarbeidet tett i ulike operasjoner både i Makedonia, Bosnia og Kosovo.
Nå er det ambisjoner om å ha en sammensetting av styrker i beredskap, på opp til brigadestørrelse, som kan stille opp i ulike operasjoner i fremtiden der det er aktuelt for de nordiske landene å delta. Nordcaps (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support) er betegnelsen på dette samarbeidet.

Under det nordiske forsvarsministermøtet, som er i gang på Gotland nå, 6. mai, vil status for brigadeplanene være et tema. Blant annet er det meningen at datoen 1. juli i år skal bekreftes som tidspunktet for når styrken skal erklæres operativ. Varslingstiden vil være på mellom 30 og 60 dager.

Øver til høsten
Hovedsaken er at landene sammen er så godt forberedt at planleggingen ikke må vente til den dagen det dukker opp en forespørsel, forklarer rådgivere i Forsvarsdepartementet.
Selv om det ikke har vært gjennomført noen øvelse innenfor brigadeoppsettet så langt, ses ikke det på som noe problem.
- Første gang ledelsen av Nordcaps får øvet, vil være under øvelse Nordic Peace i Finland i september, forteller rådgiver Flemming Skorstad i Forsvarsdepartementet. Deretter håper han at det ikke går for lang tid før Nordcaps får et oppdrag.

I teorien er det ikke noe i veien for at Nordcaps påtar seg et eventuelt oppdrag i Irak. Men det vil i så fall være etter politiske avgjørelser i hvert av landene, påpeker han.
På grunn av de nordiske landenes ulike tilknytninger til EU og Nato, vil bruk av en Nordcaps-styrke være avhengig av hvor henvendelsen kommer fra. For eksempel har Danmark reservert seg mot militær deltakelse innenfor EU. Derfor er det enighet om å kunne trekke inn et ekstra samarbeidsland, slik det ble innledet planer om på det nordiske forsvarsministermøtet i Ålesund for et år siden. Da var den britiske forsvarsministeren invitert til møtet.
De nordiske landene har også erfaring med å operere sammen med polske eller baltiske offiserer.

GODT KJENT: Fordelen med det nordiske samarbeidet er at man kjenner hverandre gjennom mange år. Derfor er det ikke sett på som kritisk at øving innenfor det nye styrkeopplegget ikke er i gang. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS

Tanken bak Nordcaps er å utnytte ressurser hos hverandre og kunne utgjøre en kapasitet, som landene hver for seg ikke er i stand til. Det legges også vekt på de innsparingene man oppnår ved å dele utgifter.

- Selv om det tas sikte på å kunne stille med opp til en brigade, er det mulig å ha et Nordcaps-samarbeid på et lavere nivå, sier rådgiver Skorstad.
- Vi kan for eksempel ende opp med en felles bataljon i Kosovo, når styrkene der etter hvert reduseres. Eller vi kan samarbeide om å sende instruktører til oppgaver i afrikanske land, forklarer han.

Klar avtale
Ideen om Nordcaps, for å tilpasse seg nye sikkerhetspolitiske utfordringer, ble utformet på 90-tallet. Men det var først i april 2002 at forsvarsministrene undertegnet en såkalt Memorandum of Understanding (MOU), som avklarer samarbeidsforholdene. Der er blant annet kostnadsfordeling og erstatningsansvar tatt med. Og det er enighet om standard for materiell og utstyr.

- Nordcaps skal ikke være noen tvangstrøye, men det er et alternativ, som kan vurderes hver gang det kommer forespørsler om bidragsytelse til en fredsoperasjon, sier Flemming Skorstad.

Nordcaps-samarbeidet er bygget opp med en embetsmannsgruppe, som blant annet utarbeidet den vedtatte MOU, et formannskap, og en ikke-permanent kjerne-stab. Kjerne- eller kadrestaben ledes for tiden av en finsk brigadesjef. Norge stiller med stabssjef. Formannskapet, som skifter annet hvert år, ledes for tiden av Sverige.

Norsk proviant
Styrkebidragene som Norge har meldt inn til Nordcaps er innenfor Forsvarets innsatsstyrker, forteller oberstløytnant Trond Lundberg i Forsvarets overkommando.
Landene har også blitt enige om en foreløpig ansvarsfordeling der Norge skal ta seg av proviant og vannforsyning innenfor logistikken. Videre er det planlagt bidrag fra norske ingeniører og norsk ildstøtte. Til sammenligning skal Sverige stå for overordnet logistikk og Finland for Samband og kommunikasjonssystemer.

Det er planene for hærstyrkene som er kommet lengst. Etter hvert skal også styrkeplaner for sjøforsvar og luftforsvar utarbeides, forteller oberstløytnant Lundberg.




 

Relaterte artikler
Ingen relaterte artikler.