|
Minedykkere rydder østersjøkyst
Norske minedykkere deltar for tiden i en operasjon der de rydder sjøminer utenfor Latvia. Det skal sikre trygt fiske og fri ferdsel for innbyggerne.
Av Marita Isaksen Wangberg, Forsvarets mediesenter
DUKKER OPP: Hvert år dukker norske dykkere opp langs kysten av de baltiske landene i Østersjøen. Her har minedykker Rune Bakke fått hjelp av løytnant Ib Andersson (bak).
Foto: Minedykkertroppen
Minedykkerne skal rydde kystpartiet for sjøminer, torpedoer og andre eksplosiver som ligger igjen etter 2. verdenskrig og sovjetuniontiden. Operasjonen gjennomføres årlig, og veksler mellom de tre baltiske landene; Latvia, Litauen og Estland.
- Alle tre landene har betydelige mengder miner i havet, spesielt etter krigen. Det er et stort problem, både for den generelle ferdselen og ikke minst for fiskerne. Minene er en sikkerhetsrisiko, og ødelegger mye utstyr. Mineryddingen skal sikre en økonomisk utnyttelse av området, sier orlogskaptein Morten A. Høvik, sjef for Minedykkerkommandoen. KLAR TIL INNSATS: De norske minedykkerne må være forberedt på å finne miner fra helt tilbake til annen verdenskrig når de legger ut på oppdrag i Østersjøen. Foto: Minedykkertroppen
Dårlig sikt
23 norske minedykkere fra minedykkerkommandoen ved Haakonsvern i Bergen deltar, sammen med mineryddere fra Sverige, Danmark, Belgia, Nederland og Finland. I år er det Norge som har lederrollen for alle dykker-relaterte operasjoner.
Minedykkerne er stasjonert på land, og drar ut i småbåter. Oppgaven deres er å lokalisere minene og tilintetgjøre dem. Arbeidet er vanskeligere i dette området enn hjemme langs norskekysten.
- Sikten er nærmest lik null, og gjør det vanskelig å se noe som helst under vann. Vi må mer eller mindre krabbe oppå minene for å se dem. Men det går bra - vi vet akkurat hva vi skal gjøre. Det tar bare lengre tid, forsikrer Høvik.
LITEN OG LETT I LATVIA: Det brukes lette båter under oppdraget utenfor kysten av Latvia. Foto: Minedykkertroppen
Kjemiske våpen
Et annet problem er faren for at minene inneholder kjemiske stoffer.
- Det er ekstremt viktig at vi hele tiden vet akkurat hva det er vi sprenger. Vi kan ikke risikere noe. Polen og Danmark har de største problemene med eksplosiver fylt med kjemiske midler, men vi kan ikke utelukke at det finnes her heller, sier Høvik.
Han regner med at nordmennene vil rydde rundt 25 miner i løpet av de to ukene de holder på, og at det til sammen vil bli fjernet rundt hundre stykker under operasjonen. Oppdraget skal etter planen avsluttes 4. juni.
|
|
