|
Innsatsstyrkene er fremtidens forsvar
Innsatsstyrkene fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret blir spydspisser i Forsvaret i fremtiden. Men utfordringene blir rekruttering og hvilke oppgaver som skal prioriteres.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
TIL INNSTAS: Kommandør Lars Saunes, brigader Jon B. Lilland og brigader Tom H. Knutsen er sjefer for Forsvarets innsatsstyrker i hver sin forsvarsgren.
1. juli i år skal Forsvarets innsatsstyrke for Hæren, FIST-H, være operativ og klar til oppdrag. I Sjøforsvaret er allerede fartøyene i Kysteskadren definert som innsatsstyrke. Luftforsvaret har en jagerflyskavdron, et maritimt patruljefly og to transportfly som del av sin kapasitet.
Det er blant innsatsstyrkene det blir plukket når regjeringen skal velge bidrag i ulike internasjonale operasjoner. Og det er ingen ting som tyder på at innsatsen vil avta.
- Siden 1947 og fram til i dag har Norge deltatt i 40 operasjoner med ca 70 000 personell, forteller Jon Lilland, sjef for Hærens innsatsstyrker, under et seminar arrangert av Den norske Atlanterhavskomié i Oslo Militære Samfund tirsdag.
- I fremtiden vil vi stå overfor ulike typer problemer, alt fra humanitære nødsituasjoner til fredsbevaring eller fredsoppretting, for eksempel ved borgerkrig i et land, fortsetter han. I verste fall kan det være snakk om krig.Lilland skisserte, sammen med sjefene for de andre innsatsstyrkene - i Luft og Sjø, ulike faser hvor Forsvarets styrker kan bli trukket inn som verktøy og virkemidler. For eksempel i konfliktfaser hvor det først søkes løsninger med diplomati eller trusler; om ikke det er nok, kan det tvinge seg fram kamper eller krig. Til slutt må det komme en stabiliserings- og oppbyggingsfase der det også er aktuelt å bruke militære styrker.- En innsats ute innebærer en avveining i forhold til gevinst eller risiko og tap, påpekte brigader Lilland.
Gevinstene, slik brigader Lilland selv ser det, er at internasjonal innsats holder Nato relevant. - Vi får et fremskutt forsvar og gode forbindelser til andre allierte. Norge kan øve innflytelse. Innsatsen opprettholder støtte til Forsvaret, og det kan gis grunnlag for utvikling og modernisering i Forsvaret, fremholder han.
- Risikoen, sier Lilland videre, er at vi får drepte eller sårete. Det kan også være politisk eller økonomisk risiko.I fremtiden ser brigader Lilland at det bare er relevante avdelinger som vil overleve, og at internasjonal innsats må skje gjennom et samarbeid, der styrkeenheter er integrert med styrker fra samarbeidsland.I dag opererer norske hærstyrker både på Balkan og i Afghanistan og forbereder en innsats i Irak.Det oppleves til tider som en hesblesende tilværelse, må Lilland medgi, og får støtte av stabssjefen i Kysteskadren, kommandørkaptein Lars Saune. For tiden bidrar Sjøforsvaret blant annet med MTB-er i Gibraltarstredet.Selv om de føler at innsatsstyrkene er prioritert, må de selv prioritere innsatsen.- Ja, vi skal klare oppgavene vi blir pålagt, men i prioritert rekkefølge, sier Lilland.Brigader Tom Henry Knutsen, Luftkommando og kontrollinspektør, har stor tro på et opplegg der man satser på samarbeid ute, slik det ble gjennomført både med transportflyene og jagerflyene i Kirigisistan.- Når vi planlegger for innsats ute, tenker vi en organisering i moduler. Vi deler styrkene inn i minste operative enhet og i minste deployerbare enhet, forklarer han.
- Vi føler at vi til dels har det hesblesende. Utfordringene er mange og De som er sjef for hver sin del av Forsvarets innsatsstyrker kan skrive under på at tilværelsen nærmest er hesblesende. Norge leverer bidrag til en rekke operasjoner i utlandet samtidig som aktiviteten med forberedelser og utdanning er høy hjemme.
Forsvarets innsatsstyrke-Hær, FIST-H, består av:
- Stab, blant annet de som skal utgjøre nasjonal kontingentsjef
- Hurtig reaksjonsstyrke, herunder Telemark bataljon og Nasjonalt støtteelement
- Klargjøringsstyrker, Theatre Enabling Force
- Reaksjons- og oppfølgingsstyrke (utgjør i dag det norske Kfor-bidraget
- Antall soldater: 2500
Forsvarets innsatsstyrke-Sjø, FIST-Sjø, består av:
- (fartøy i beredskap) 1 fregatt, 1 ubåt, 1 minerydder, 4 MTB-er, støttefartøy, Minedykkerkommandoen og Marinejegerkommandoen.
- I tillegg: Kysteskadren bidrar med stabsoffiserer til forsterkning av allierte hovedkvarter og kommandoer i operasjoner.
- Kysteskadren, som i dag er produksjonsapparat for innsatsstyrkene i Sjøforsvaret, består totalt av 1000 befal og 1100 vernepliktige. Alle tjenestegjørende om bord er på kontrakt.
Forsvarets innsatsstyrke-Luft, FIST-Luft, består av:
- 1 jagerflyskvadron (12 F-16 MLU)
- 1 maritimt patruljefly (P-3C Orion)
- 2 transportfly (C-130 Hercules
- 1 helikopteravdeling (4 Bell 412)
- 1 DA-20 Jet Falcon (elektronisk krigføring)
- 1 luftvernavdeling (NASAMS, missil luftvern)
- 1 basesett (vakthold, sikring, sanitet, brannvern, rullebanereparasjon)
- Totalt 1000 - 1500 personell
|
|
