|
Felles rekruttskole - en suksess
MADLA, STAVANGER: Et år etter at Luftforsvaret inntok KNM Harald Haarfagre, kan rekruttskolen nå konstatere at samarbeidet mellom forsvarsgrenene er en suksess.
Av Andreas Ingebrigtsen og Kim H. Bjorheim, Forsvarets mediesenter
UPROBLEMATISK: Sjef KNM Harald Haarfagre, kommandør Terje Landmark, synes integreringen av Luftforsvaret på Madla har gått veldig bra.
Da rekruttskolen på Værnes ble lagt ned i 2002, besluttet Argus å flytte Luftforsvarets rekruttskole til KNM Harald Haarfagre. Heimevernets utdanningssenter skulle overta lokalene på Værnes.
- Vi har ingen oversikt over hvor mye Forsvaret totalt sparer med den nye ordningen, men det er et betydelig beløp. Forsvaret sparer jo inn en rekruttskole, informerer sjefen for KNM Harald Haarfagre, kommandør Terje Landmark.
Stor kapasitet
Argus valgte ikke å flytte Luftforsvarets rekruttskole til Madla uten grunn. Rekruttskolen ligger nær Sola flystasjon og kan trene opp over 1000 soldater om gangen. Med sin kapasitet og beliggenhet var KNM Harald Haarfagre et naturlig valg.
- Det var ikke vi som tok avgjørelsen om å overflytte rekruttskolen, men da valget ble tatt var vi 100 prosent innstilt på å få det til å fungere. Det var en selvfølgelighet at vi skulle ta utfordringen, sier Landmark.
Noen fryktet rivalisering mellom Luftforsvaret og Sjøforsvaret etter sammenslåingen. Den striden har uteblitt, men Luftforsvaret er noe misfornøyd med hvor mange menige forsvarsgrenen er tildelt.
- Dessverre har Luftforsvaret en underdekning av menig personell for øyeblikket. Her har vi en utfordring om å få samsvar mellom rekvirert antall og behov, forteller Landmark.
Lik på mange områder
Overgangen fra å være ren sjøforsvarsskole til å bli en ”blå blanding” har gått smertefritt for KNM Harald Haarfagre, både administrativt og praktisk.
- Det har gått veldig greit. Jeg hadde ikke ventet at vi skulle få noen store problemer, og det har vi heller ikke hatt, sier Landmark.
FORNØYD: Sjef utdanningsavdelingen, kommandørkaptein Einar Haarberg.
Utarbeidingen av nytt øvingsprogrammet gikk også uten problemer.
- Utdanningsmessig skiller det lite mellom Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Øvingsprogrammene i de "grønne" fagene er veldig like. Vi prøver likevel å holde luftrekruttene i luftmiljø og sjørekruttene i sjømiljø, sier sjef utdanningsavdelingen, kommandørkaptein Einar Haarberg.
- Vi har prøvd å ta det beste fra programmene Sjø og Luft hadde tidligere. Nå har vi et program som passer veldig bra for alle rekruttene, legger kommandør Landmark til.
Naturlig valg
KNM Harald Haarfagre har hatt tre kontingenter på rekruttskole etter at Luftforsvaret ble integrert for et år siden. Nå er alle de nye rutinene innarbeidet, men i følge Einar Haarberg er det ikke mye som skiller Luftforsvaret og Sjøforsvaret på rekruttnivå.
- Forskjellen i utdanningen er veldig liten. Vi har god kapasitet og har ikke gjort noen drastiske endringer. Hele overgangen har gått veldig greit, sier Haaberg.
Så det er ingen store forandringer etter sammenslåingen?
- Nei, egentlig ikke. Det eneste må være at sivilbefolkningen i Stavanger skvetter til når de ser feltuniformer i gatene, sier Haarberg, som sikter til at Luftforsvarets permisjonsuniform er en feltuniform.
|
|
