Samtidig som antall søkere til befalsskolene øker sterkt, blir det færre elevplasser å slåss om.
- Vi får kremen av norsk ungdom, mener rekrutteringsoffiser Pia Width.

Av Knut Leknes, Forsvarets mediesenter

TØFT: Det er krevende både å komme inn og å gjennomføre skolegang i Forsvaret. Arkivfoto: Stian Solum, FMS.

Ved årets opptak til befalsskolene i Forsvaret, søkte 4472 gutter og jenter. Det er en økning på 16 prosent fra fjoråret, da 3868 søkte. Men ikke nok med at søkerne må konkurrere med flere, det er også 26 prosent færre skoleplasser: 850 i år, mot 1143 i 2002. Det fører til at nåløyet er blitt betydelig trangere: I fjor var det 3,4 søkere per plass, i år er det hele 5,3.

Plukker de beste
- Vi har veldig gode søkere i år. Det at det er færre plasser og flere søkere, gjør at vi har mulighet til å plukke ut de aller beste. De vi tar inn, er særdeles motiverte, mener kapteinløytnant Pia Width, rekrutteringsoffiser ved Befalsskolen for Sjøforsvaret.

Først blir søkerne vurdert i forhold til antall skole- og praksispoeng, så siler befalsskolene dem ut gjennom opptaksprøver og aspirantperioder.

Doblet søkertall
Widths befalsskole kan være svært fornøyd med årets søkertall, som er nær doblet fra i fjor til i år: Ca. 650 søkte Sjøforsvarets befalsskole som førstevalg i 2002, i år er tallet hele 1250. Etter opptaksrundene skal hun stå igjen med 160 elever. Det vil si at hun har hele åtte søkere per plass. Rekrutteringsoffiseren tror riktig markedsføring er forklaringen på søkerskredet.

- I år har vi gjort utrolig mye for å få oppmerksomhet, og vi har møtt ungdom på deres eget plan. Gjennom rekrutteringsseilas langs Vestlandet og i Oslo-fjorden og gjennom bruk av SMS- og internett, har vi greid å få frem hvor utfordrende og variert befalsskoleutdanning er, sier Width.

- Må omstille
- Hvorfor blir det færre skoleplasser?

- Stortinget har besluttet at Forsvaret skal redusere med 5000 årsverk innen 2005. Å rekruttere noe færre elever, er ett av virkemidlene for å nå dette målet. Denne omstillingen er helt nødvendig for at Forsvaret også i fremtiden skal være i stand til å løse sine oppgaver for landet, sier major Dag Rist Aamoth, pressetalsmann i Forsvarets overkommando.

STIL: Skolegang i Forsvaret betyr ikke bare gjørmekryping. Her fra åpning av Stortinget. Arkivfoto: Stian Solum, FMS.

God krigsskolesøking
Også ved landets krigskoler har det vært god søking ved årets opptak. Men i likhet med befalsskolene er det færre plasser på grunn av kravet om å kutte årsverk.

- Vi hadde 252 søkere ved årets opptak. Det er en økning på 29 prosent sammenlignet med fjoråret, forteller kommandørkaptein Ole Christian Karlsen ved Sjøkrigsskolen i Bergen.

Han forteller at de tar inn 53 elever. Det skulle opprinnelig vært 77 plasser i år, men færre blir tatt inn på grunn av kravet til årsverksreduksjon og at enkelte linjer hadde for liten søking.

Flere per plass
På Luftforsvarets krigsskole i Trondheim har 222 personer søkt om plass. 48 får begynne. Men også luftfolket har redusert inntaket.

- I fjor var søkertallet 219, men da hadde vi 68 plasser. Det er altså betydelig flere søkere per plass i år enn i fjor, sier major Stig Arild Bjerkli ved leder for Luftforsvarets seleksjonssenter.

Men på tross av flere søkere per plass totalt, sliter Bjerkli med å få fylt teknisk linje og linjen for luftovervåkning og stridsledelse.

- Bra kvalitet
Ved Hærens krigsskole på Linderud er de fornøyde med søkingen.

- Vi har fått inn 400 søknader, og 40 av søkerne er tatt opp. Kvaliteten på de som tilbys plass, er meget bra, sier oberstløytnant Jan Pay, nestkommanderende ved skolen.

Han sitter ikke med de eksakte tallene for fjoråret, men mener at søkingen har gått "litt opp".