Langt inne i fjellet på Jåttå utenfor Stavanger setter melkesyra daglig hardt inn i beina på et knippe soldater. På en god dag raser de opp 224 trappetrinn to ganger, i sin krig mot kiloene.

Av Kjetil Eide og Kim H. Bjorheim (foto), Forsvarets mediesenter

LØPENDE AVTALE: Linn Andreassen og grenader Jørn H. Monsen ved Fellesoperativt hovedkvarter presser hverandre til å komme i bedre form.

Et par av soldatene ved Fellesoperativt hovedkvarter har funnet fram til den treningsformen der de får best treningsutbytte på kortest tid. De jager opp den bratte trappen mot nødutgangen på baksiden av fjellet, dypt inne i militærleiren i Jåttånuten, som tyskerne gravde ut under 2. verdenskrig. Selv har grenader Jørn H. Monsen personlig rekord på 1 minutt og 50 sekunder, mens Linn Andreassen ligger rundt 40 sekunder bak. Men de aller kjappeste klarer å presse tiden ned under minuttet.

- Vi sa til en fra arkivet at rekorden var på 1,07 minutter. Det skulle han rette på, og klarte det og. Han løp på 1,02, men hadde ikke pust resten av dagen, og var ødelagt i beina flere dager etterpå, sier Jørn Monsen.

Tripp trapp feltsko
Rekorden ble ikke stående lenge. Med Nato vel etablert i leiren har "idrettsarenaen" blitt internasjonal, og en av utlendingene holder den interne rekorden. Den polske sersjanten Michal Majewski har løpt samtlige 224 trapper på 55,2 sekunder. De norske vinkelbærerne er derimot slappere.
- Det er ingen offiserer som har blitt med, det er vi litt skuffet over, sier Andreassen.
- Det er ganske vanskelig å få med folk. De sprekeste tør ikke å bli med, skyter Monsen inn.

De fastholder at det ikke nødvendigvis er et stort fortrinn å være sprek. Melkesyra setter inn allerede etter fire-fem trinn, og enhver som ikke er vandt til den krevende trappa på Jåttå vil fort få følelsen av ødelagte bein. Selv løper de to mest for moro, men de har merket at fotballegger er i ferd med å vokse ut.
- Jeg har i tillegg fått sinnsykt kraftige lår, sier Andreassen noe forferdet.

Opp og ned
Begge kan vitne om at de nesten kan kjenne musklene i lår og legger vokse fra gang til gang. Og framgangen var lenge merkbar. Tiden ble raskt kortet ned med om lag ett minutt. Men i det siste har det gått litt i motbakke.


- Det går dårligere for hver gang. Jeg klarer ikke å løpe hele strekket, sier Andreassen.
Monsen har også merket en viss tilbakegang, men så har de vært litt sløve de siste dagene. Så fort de kommer tilbake i den rytmen de ønsker, med to opptrinn om dagen, skal farten økes. Av sikkerhetsmessige årsaker passer de på å ikke trene alene. For de kan fort bli liggende noen timer uten å bli oppdaget, dersom det skulle ende med fall og beinbrudd. Initiativet startet som et nyttårsforsett.

- Etter jul fant vi ut at vi var blitt litt for feite, så vi gikk for å se på trappene, sier Monsen.
Der har de blitt gående siden. Nylig sluttet Monsen også å røyke, og han er fornøyd med resultatet.
- Jeg vil oppfordre alle til å slutte å røyke og å løpe i trapper, sier Monsen.
Det funker i det minste for ham.