|
Irak-styrken forberedt på stråling
Den norske styrken i Irak har tatt forholdsregler for å sikre seg mot stråling fra utarmet uran. Men det har ikke vært påvist faretruende radioaktivitet i områdene der de oppholder seg.
Av Kjetil Eide, Forsvarets mediesenter
RENT VANN: De norske styrkene må drikke 10-12 liter vann hver dag, og får utdelt rent vann på flasker. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS
Telemark Engineer Squadron har trent på å møte en eventuell strålefare i Irak. Så langt har det ikke vært noe problem, men hver soldat har fått utdelt en dosemåler, slik at de selv kan foreta målinger av radioaktiv stråling i områdene der de oppholder seg. Styrken har fått generell informasjon om utarmet uran, hvor stråling kan forekomme, hvilken fare det representerer for kroppen og hvilke forholdsregler de må ta. Bakgrunnen er at ammunisjon med utarmet uran kan ha blitt brukt i krigføring i Irak.
Fakta om utarmet uran:
Utarmet uran er det uran som blir igjen etter at de mest radioaktive isotoper er fjernet for å berike naturlig uran, til bruk som nukleært drivstoff i kjernevåpen.
Utarmet uran er 40 prosent mindre radioaktivt enn naturlig uran, og har større tetthet enn bly.
Naturlig uran finnes overalt rundt oss, i jordsmonnet, luften, maten og drikkevannet.
Utarmet uran er både en radioaktiv kilde, og et tungmetall. Det har forholdsvis lav radioaktivitet. Dersom utarmet uran har vært brukt i ammunisjon i et område, kan støv fra stoffet bli pustet inn. Inntaket gjennom luften regnes likevel som lite sammenlignet med det man får via mat og vann. Hvis det blir tatt opp i tilstrekkelige mengder, kan det forårsake helseproblemer.
Uvanlig med helseskader
- Dersom det havner i kroppen vil en stor prosentandel bli midlertidig lagret i beinvev. Etter 6-12 måneder kan det bli utskilt. Det er et tungmetall, og kan derfor gi nyreskader, men det er et høyst uvanlig problem. Dersom utarmet uran blir liggende som en strålekilde inne i kroppen kan det teoretisk også gi økt fare for kreftsykdom. Men det er ikke påvist, sier brigader Dag Hjelle. Han er Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenters fremste ekspert på utarmet uran.
- For at strålingen skal få effekt på helsen må den inn i kroppen. Det kan skje på to måter. Gjennom huden er lite sannsynlig fordi utarmet uran er et metall. Derfor må det pustes inn eller spises. Utarmet uran finnes nær mål det har blitt skutt mot. Man kan bruke helt enkle plagg til beskyttelse, som drakt, hansker og munnbind, sier han.
Samarbeider med britene
Nordmennene anmodes også om å vaske hendene før de spiser. Styrken har med seg en egen ABC-gruppe, med ekspertise på atom-, biologiske og kjemiske våpen. De benytter måleinstrumentet Automess, som kan påvise strålingsfare. ABC-gruppen samarbeider også med britiske eksperter i koalisjonsstyrken i Irak. De britiske styrkene har fått tilbud om å ta urinprøver, dersom de frykter å ha blitt utsatt for stråling.
- Vi tilbyr det samme gjennom den medisinske enheten i styrken. Dersom noen mener de kan ha blitt eksponert, vil de få tilbud om undersøkelser på stedet, sier Hjelle. Men han regner det som usannsynlig at utarmet uran vil føre til helsemessige problemer for noen av soldatene.
Brukt utarmet uran utgjør svært liten strålingsrisiko fordi:
Alfa-partikler, den primære strålingstypen, trenger ikke gjennom hud, og har en rekkevidde på fem centimeter.
Beta-partikler, den sekundære strålingstypen, stoppes av uniformer og støvler etc.
Gamma-stråler er meget sterke, men utarmet uran har veldig svake gamma-stråler.
|
|
