RENA LEIR: Om du ønsker å bli fallskjermjeger og står foran de harde opptaksprøvene, gjelder det å holde moralen oppe. Derfor startet ti rekrutter på Rena like godt sitt eget mannskor.

Av Kjetil Eide og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter

GOSPELJEGERE: Denne gjengen er beredt til å legge ut på en ”gammel jegermarsj” i dobbelt forstand. Med sangene sine skal de marsjere gjennom fallskjermjegernes opptak - håper de.

To dager før opptaksprøvene til Hærens jegerkommando (HJK) er ti rekrutter helt med på notene. De har nemlig startet sitt eget mannskor: Hærens jegerchoire (HJC). Navnet virker mistenkelig tatt på sparket, som et svar på tiltale på spørsmål om hva de kaller seg. Men det klinger. Alle er iført sitt særegne kostyme bestående av feltbukse, helsetrøye og jegerlue. De begynner med å varme opp stemmene. Alle tonene skal sitte i stemmebåndene. Å renske stemmene er vel så viktig som å renske børsa. Heldigvis kan de gjøre begge deler samtidig.

- Forskjellen på HJK og HJC er at HJK har løpeplikt, mens HJC har syngeplikt. Vi må gå og synge og irritere hele tiden, sier en av de humørfylte soldatene.

- De som kommer inn er ofte en skøyergjeng. De begynner alltid å bli litt varme i trøya helt fram til opptaket starter. Da blir de fort jekket ned, parerer guttenes befal.

Halvert allerede
Navnet på medlemmene av den Bjelleklang-inspirerte gruppa holdes tilbake fordi det fortsatt er sjanse for at enkelte av dem vil kvalifisere seg, og bli rekruttert av spesialstyrkene. Statistisk skal en eller to av Hærens jegerchoire-medlemmer komme gjennom prøvelsene som startet sist lørdag. Forsvarets innsatsstyrke Hær (FIST-H) håper å sitte igjen med 20-25 fallskjermjegere ved kullets dimisjonsdato neste år. Allerede etter tre uker har nær halvparten av de 216 som møtte i starten falt av. Befalet forteller at det er normalt i starten, fordi mange måler seg selv mot andre og sterkere.

- Øvelsene blir verre og verre. Og det er alltid noen som er bakerst. Det er utrolig nedpsykende å hele tiden ligge sist, sier han.

Men Hærens jegerchoire har overhodet ikke møtt veggen så langt. Tvert imot. De psyker seg selv opp med tett samarbeid og lagånd. Syngingen gir dem drivkraften. Foreløpig har de bare en sang på repertoaret: Ben E. Kings ”Stand by me”. Det er for øvrig en choire-version, remix, opplyser guttene. Men det skal bli flere. Oppskriften deres er god den, ifølge befalet. For et overskudd med humør kan komme godt med.

Humør gir krefter
- Det er veldig viktig å motiveres; å hele tiden beholde humøret og glimtet i øyet. Det får de ekstra krefter av, sier han.

Men har gruppa noen musikalsk bakgrunn, spør vi. Svaret kommer nølende, og begynner med en finger i været fra en trommis. Videre har de visst en som har vært med litt i et kor. Ved nærmere ettertanke har en vært innom et julekor også. En annen har kun blokkfløyteundervisning fra barneskolen å vise til. Til slutt slenger Mr Music himself cven på bordet: ett år på musikk dans og drama. Det er en erfaren gjeng.

SKINNET BEDRAR: Kor-medlemmene ser kanskje ut som om de er på ferieleir, men det er de aldeles ikke...

Hva får dem til å satse på en så tøff førstegangstjeneste? Tre av dem har svaret klart.

- Få hoppe i fallskjerm, sier den ene, til alles samtykke.
- Få gå med plommerød beret, sier en annen, og får også nikk fra sidemennene.
- Fame (!), sier sistemann, og alle ler godt.

Mens andre soldater blir kalt inn til repetisjonsøvelser, vil HJC gjøre det på sin måte.
- Vi skal ha rep-synging.
Han mumler litt.
- Rep-synging, ikke rap-synging, presiserer derfor kameraten.
Deres musikk er forbeholdt skikkelig koring.