|
Klasebombene er fjernet
Samtlige klasebomber, som Forsvaret hadde på lager, er destruert. Det var etter pålegg fra forsvarsministeren at de 745 bombene ble beordret ødelagt i løpet av året.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
KLASEKAMP: Klasebombene ble tatt hånd om av Forsvarets logistikkorganisasjon og destruert i anlegget i Lærdal. Foto: Kai Nygaard, FLO
Det er innholdet i hver av de 745 bombene som nå er tatt hånd om ved Forsvarets destruksjonsanlegg i Lærdal.
- Destruksjonen var problemfri og ren rutine, forteller oberstløytnant Hans Otto Grøndahl i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO/AMM).
Oppdraget ble gjennomført i løpet av våren og sommeren. Hver klasebombe inneholdt 247 deler.
Mine-fare
- Det var ikke noen feil på bombene, men problemet var at de hadde ingen selvødleggerfunksjon. Dermed kunne man risikere at noen av delene, etter at bombene var sluppet mot et mål, ble liggende udetonert i terrenget. I så måte var de å betrakte som anti-personellminer og ville bli rammet av minekonvensjonen, som forbyr bruk av slike miner, forklarer oberstløytnant Grøndahl.
DESTRUERT: Alle de 745 klasebombene som Forsvaret har hatt på lager er destruert. De siste gikk opp i røyk i sommer. Foto: Kai Nygaard, FLO
Satser på presisjon
Sjef for informasjonsavdelingen i Forsvarsstaben, brigader Finn Kristian Hannestad, bekrefter dette og forklarer at klasebombene av den grunn har ligget på lager i påvente av destruksjon.
- Klasebombene, som skulle slippes fra fly, var ment å bli brukt i en krigssituasjon for å ramme upansrete eller lett pansrete mål, som for eksempel kjøretøy og kommandoplasser, forteller Hannestad.
- Erstatningen for de destruerte bombene vil være nye presisjonsvåpen - våpen som vil ha større effekt og være mer nøyaktige i forhold til å treffe mål. På den måten reduseres faren for å treffe sivile mål eller ramme uskyldige i en krigssituasjon, fremholder Hannestad.
Lagre skal tømmes
Oppdraget med å bli kvitt klasebombene utgjør bare en del av virksomheten i Lærdal, der det stadig destrueres ammunisjon, forteller oberstløytnant Hans Otto Grøndahl i FLO/AMM.
Omstillingen og reduksjonene i Forsvaret tilsier at behovet for ammunisjon har endret seg. Vi sitter med et overskudd, og nå må vi frigjøre lagrene, forteller han.
- Destruksjonsanlegget er godt sikret, ikke minst med tanke på miljøhensynet. Derfor har vi nært samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA), for å sikre at vann i nærheten ikke blir forurenset, sier oberstløytnant Grøndahl.
|
|
