|
Statsministeren gav ærlig svar
JÅTTÅ: Under besøket i Fellesoperativt hovedkvarter måtte statsminister Kjell Magne Bondevik medgi at norske F-16-piloter hadde vært i krig over Kosovo i 1999. Det kom blant annet frem da soldater og ansatte fikk stille ham spørsmål.
Av Kjetil Eide (tekst og foto), Forsvarets mediesenter
SVARTE SOLDATENE: Statsminister Kjell Magne Bondevik ga sitt og regjeringens syn på spørsmål fra soldater og ansatte på Fellesoperativt hovedkvarter.
I tillegg til å komme med innrømmelsen om piloter i krig, svarte statsminister Bondevik blant annet på spørsmål om urettferdig verneplikt og disponering av norske styrker. Men dagen på Jåttå var like mye en anledning for statsministeren til selv å få innsikt.
- Jeg har fått bedre oversikt over hvordan hovedkvarteret fungerer, og tilknytningen mellom dem og Allied Command Transformation i Norfolk. Det har vært lærerikt å få innblikk i samspillet mellom det norske forsvaret og våre allierte, sier statsminister Kjell Magne Bondevik til Forsvarsnett før avreise fra Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK).
Da hadde han fått tre fortrolige briefer. Først informerte Forsvarets innsatsstyrke/Hær ham om spesialstyrkene. Deretter fikk han en orientering av generalmajor James Short, stabssjefen i Joint Headquarters North (JHN). Generalmajor Short fortalte om Joint Warfare Centre, det nye Nato-hovedkvarteret som vil erstatte JHN på Jåttå. Generalløytnant Thorstein Skiaker, sjefen både for FOHK og JHN, avsluttet med å gi statsministeren sensitiv informasjon om Forsvarets virksomhet.
ORIENTERTE STATSMINISTEREN: Generalløytnant Thorstein Skiaker (t.h.) ga personlig statsminister Kjell Magne Bondevik en brief om Forsvarets virksomhet.
Statsministeren tok seg også tid til å prate med soldater og ansatte i hovedkvarteret under besøket. Det var i den sammenhengen at Bondevik innrømmet at det var feil av ham å si at norske F-16-piloter, som var med over Kosovo, ikke deltok i krig. Her følger spørsmål og svar fra ”Forsvarets spørretime”:
Raskt ut – raskt hjem
- Canada har som målsetning at de skal være tidlig ute og tidlig hjemme fra internasjonale operasjoner. De er villige til å delta i høyintensitetsoperasjoner. Da har de den fordelen at de slipper å slå rot. Er dette et prinsipp som kan passe for Norge?
- Det ville i hvert fall gått galt dersom alle skulle gjøre som Canada. I hvert fall hvis alle skulle tidlig hjem. For vi har mange eksempler på at det er viktig at noen er lenger enn til den aller verste første krisen er over. Balkan er et typisk eksempel på det. Hvis alle skulle trukket seg raskt tilbake derfra, så kunne dette igjen eksplodert. Jeg tror vi trenger noen som er villige til å stå, også etter at situasjonen tilsynelatende har stabilisert seg. For vi ser at det ofte er ettervirkninger som kan blusse opp igjen. Det skal ikke alltid være Norge, men vi skal være villige til det.
Urettferdig verneplikt
- I dag avtjener bare tredjeparten av norsk ungdom verneplikten, og tjenesten oppleves av mange både som urettferdig og lite meningsfull. Bør det gjøres noe radikalt med tjenestens innhold for å rette opp i urettferdigheten i at bare en tredel deltar. Eller bør vi utvikle oss lenger i retning av et helprofesjonelt forsvar? Hvilke synspunkter har statsministeren på vernepliktens utvikling?
- Jeg tror det er veldig viktig at de vernepliktige får interessante oppgaver som gjør at de opplever tjenesten mer meningsfylt. Der er det ingen tvil om at tilbakemeldingene fra dem som er ute er varierende. Jeg tror for eksempel det å sørge for mindre venting er viktig. Det er klart de økonomiske og arbeidsmessige forhold spiller inn, det er et ansvar for politiske myndigheter også. Men det er en utfordring for Forsvaret selv. Da tenker jeg på ledertrening: At de som skal lede de vernepliktige er flinke til å gjøre tjenesten meningsfylt og innholdsrik. Jeg vet at de jobber med det, men en kan stadig bli bedre. Når det gjelder verneplikten er regjeringens og stortingets syn at vi fortsatt skal bygge på den allmenne verneplikten. Vi er klar over at de som gjennomfører verneplikten i dag er helt nede på en tredel, men det er langt flere som begynner. En god del faller av. Det er to grunnen til at vi ønsker å opprettholde verneplikten. For det første har det en demokratiserende funksjon, når det gjelder rekrutteringen til Forsvaret. Den skal være forankret i folket, og ikke bli en elitestyrke borte fra folket. Det andre er at verneplikten fører til at vi får økt kunnskap om Forsvaret blant folk. Nå er det Heimevernet som mer og mer overtar breddefunksjonen. Mens de som kvalifiserer seg spesielt til internasjonale oppdrag må få lenger tid i Forsvaret og bedre utdannelse. Men jeg tror vi skal prøve å holde den hovedstrukturen vi nå har lagt til grunn.
Humanitært fokus
- Er bruken av ’humanitære offiserer’ eller ’humanitært fokus’ noe som er nødvendig for å få folkelig og politisk støtte til bruk av Forsvaret i internasjonale operasjoner?
- Jeg tror ikke det er nødvendig for å få støtte, men jeg tror det er ønskelig for å øke støtten. Jeg ser poenget bak spørsmålet, nemlig at de militære først og fremst må gjøre det de er trent for; militæroperasjonen. Men jeg tror, når noen av operasjonene også har et humanitært preg, at det er en fordel. For vi vet at væpnede konflikter medfører ødeleggelser av sivile strukturer. Jeg synes det er viktig at Norge kan stille opp, både gjennom frivillige organisasjoner som gjør slike oppgaver, men også gjennom Forsvaret. Norge er gode på sivil-militært samarbeid. Det gjør at vi blant annet er etterspurt når det gjelder for eksempel minerydding og bygging av broer. Da synes jeg det er naturlig at Norge bruker den kompetansen vi har. Det gjør vi alltid i forståelse med Forsvaret selv. Det er klart vi ikke kan presse Forsvaret til å gå inn i mer sivilpregede oppgaver enn det har kapasitet til.
Konsentrasjon av operasjoner
- Ville ikke statsministeren se det som en fordel at Norge etter hvert konsentrerer Forsvarets internasjonale engasjement om færre områder, for å gjøre en grundigere jobb enn det vi kan hvis vi blir spredd på flere steder?
- Jeg skjønner at det sikkert vil framstå som en fordel for Forsvaret om vi konsentrerer innsatsen om relativt få områder. Det budskapet har nådd meg i dag. Men jeg mener at saken har noen flere sider politisk. Forsvarets internasjonale engasjement inngår alltid i flernasjonalt samarbeid. Norge blir aldri en militærstormakt. Vi vil alltid ha en liten del av en internasjonal styrke, og de oppgavene vi har tatt på oss, har vært utført på en god måte. Så istedenfor å være ensidig fokusert på at vi skal være på få steder, så vil jeg heller foretrekke at vi fokuserer på at vi ikke skal være eksperter på alt. Vi skal begrense typen oppdrag, tror jeg, mer enn antall steder vi er på. For da kan vi utvikle en ekspertise og en kompetanse. Men det er klart det er en diskusjon hvor mange steder også. I dag er vi stort sett på Balkan, i Irak, Afghanistan og Gibraltar. I tillegg har vi noen få enkeltpersoner spredd rundt, blant annet i Afrika. Jeg vil ikke si at dette er for mange steder i dag. Det kan bli for mange hvis vi begynner å spre oss på enda flere oppdrag, med store kontingenter. Men i dag er det akseptabelt.
Svekket tradisjonelt forsvar
- En del pensjonerte offiserer har deltatt i den offentlige debatten og kritisert Forsvaret for den modernisering og omlegging som er skjedd for å møte dagens og morgendagens trusler og andre utfordringer. Altså: De mener dagens forsvar er for opptatt av innsatsstyrker, spesialstyrker og andre ’spisse’ elementer, og bygger ned det tradisjonelle invasjonsforsvaret for sterkt. Har statsministeren noen kommentar til det?
- Jeg forstår dem, og særlig de som har krigserfaring fra andre verdenskrig. Vi som er født etter krigen opplevde ikke dette på samme måten. Og det er en viktig del av det norske forsvarets oppgave fortsatt å beskytte oss mot et angrep fra en potensiell fiende. Det vi er nødt til å ta inn over oss i dag, er at vi har et helt annet trusselbilde enn for bare 15-20 år siden. Det er ikke lenger et angrep fra østblokken og mot vest som er det mest sannsynlige. Warszawa-pakten er oppløst. Flere av dem som var medlemmer der er Nato-medlemmer i dag. I dag er truslene først og fremst representert fra regionale konflikter, som kan få internasjonale konsekvenser. Fremfor alt terrorister, og masseødeleggelsesvåpen, hvis de kommer i gale hender. Dette må vi ta høyde for. Derfor er Nato omstrukturert, og derfor er det norske forsvaret omstrukturert. Men vi skal opprettholde en kapasitet til å forsvare det norske territoriet inntil vi får alliert hjelp. Det bygger det norske forsvaret på fortsatt, og jeg mener at det konseptet har blitt riktig.
- Norge deltok i krig
- Statsministeren definerte F-16-oppdraget i Kosovo som ’ikke krig’. Det er ingen hemmelighet at pilotene reagerte – de følte at de deltok i en krig. Forstår statsministeren reaksjonen?
- Ja. Jeg forstår det, etter disse uttalelsene og den debatten som ble skapt. Det var visse argumenter for at ordene falt som de gjorde. Men jeg har kommet til at jeg som politiker den gangen burde ha skåret gjennom alle de juridiske og folkerettslige betraktninger, og paralleller med andre kriger i andre deler av verden, og sagt ja, dette er en krig. Vi sender norske piloter inn i en krig. Så det har jeg lært. En gjør av og til uttalelser som ikke er dekkende nok for situasjonen, og dette var et slikt tilfelle. Det har jeg ingen problemer med å innrømme.
|
|
