
|
Gjenforening for de første kvinnerekruttene
SESSVOLLMOEN: Det er 20 år siden de 15 spreke damene var på kvinnelig rekruttskole i Nordfjordeid. I helgen møttes de igjen, for å finne ut om soldatferdighetene var glemt.
Av Kjetil Eide (tekst og foto), Forsvarets mediesenter
UTFORDRING: Befalselev Marius Torrisen har fått en uvanlig oppgave. Han skal få 15 kvinner til å trå i takt.
- Asså, dæm ser ut som dæm e 14 år, sa en av damene mistroisk da befalet som skulle lede dem for dagen troppet opp.
- Det gjorde vi og, måtte venninna erkjenne.
For det er 20 år siden damene selv bar uniformen på den kvinnelige rekruttskolen som den gang var i Firda kaserne i Nordfjordeid. Siden sist de var samlet, har sju av de 15 kvinnene vært i FN-tjeneste. Bare en av de totalt 35 som gikk sammen på rekrutten er blitt yrkesbefal. Major Trine Jørgensen er presse- og informasjonsoffiser i Forsvarets logistikkorganisasjon/Luft. Hun var en av dem som tok initiativ til gjenforeningen. Der fikk kvinnene testet seg i skyting med AG3, demontering og montering av våpenet, kasting av håndgranater – uarmerte sådan, og flere andre øvelser.
GJENFORENING: Major Trine Jørgensen har samlet rekruttene fra Nordfjordeid 1983. Da måtte AGen fram.
Imponert
- Jeg er mektig imponert over innsatsviljen. Mye er glemt, men du ser at de har det i fingrene. Også har de det utrolig artig, sa Jørgensen om damegjengen fra 37 til 55 år.
De begynte forsiktig, med sluttet orden, før befalet sjekket at tøyet var propert. Så var det tid for å marsjere.
- Vi skal øve på holdt. Kan dere det? lurte befalet.
- Sist vi gjorde det var ikke du født, var svaret fra rekkene.
Stemningen var munter. Og på tross av det lange avbrekket, satt takten upåklagelig bra. Ute i ringløypa var det også tydelig at denne gjengen hadde vært ute et feltdøgn og to før. Befalselev Marius Torrissen ville vite reglene for bruk av våpen. Det ble riktignok vanskelig, men de kjente til prinsippene.
VÅPENKYNDIG: Marijann Sollie Ramleth har akkurat demontert en AG3. Soldatferdighetene er ikke glemt.
Alltid beredt
- Vi som har vært i Libanon er vant til å gå med magasinet i. Vi måtte alltid være klar, fortalte salgssjef og klesdesigner Mona Lise Winther.
Mange har problemer med å tro at hun har vært to perioder i Libanon. Den siste gangen hun var i utenlandstjeneste var i 1986.
- Nå har alle de andre litt tøffere jobber enn meg. Jeg er vel den eneste som har fått meg et jåleyrke etterpå. Men jeg er kjempeglad for at jeg gikk inn i militæret, sa hun, og mente det hadde åpnet dører i etterkant.
Etter å ha satt sammen AGen har hun mest lyst til å gjøre det en gang til. Hun er litt hekta på våpen, og har blant annet en AG3 hengende over senga. Uten tennstempel vel å merke. Men skyte får hun ikke lov til. Legen har sagt nei. Hun er nemlig gravid.
IKKE LENGER RAMBO: Mona Lise Winther mener hun har blitt jålete. Da passet det greit at siste gruppeoppgave var å lage en oppsats til å pynte for kvelden.
Ville tatt Forsvarsutdannelse
- Jeg er misunnelig på de som får skyte. Jeg kan jo ha på meg hørselvern, men det kan ikke babyen, derfor gjør jeg det ikke, sa hun.
Mona Lise Winther er ikke i tvil om at situasjonen for kvinner har endret seg i Forsvaret.
- Det har blitt mye bedre. Før var det en del eldre befal som var i mot kvinner i Forsvaret. Nå leste jeg nettopp at det var 109 jenter på befalskolen. Det er ti prosent, og det er jo bra, sa hun.
Det var egentlig planen hennes å ta befalsutdanning, men slik ble det aldri.
- Men det er jo en super måte å ta utdanningen på, mente hun.
|

|