KOSOVO: Etterretning viste at det kunne være ulovlige våpenlagre i et utilgjengelig skogsområde sør i Kosovo. Den norske Kfor-styrken rykket ut for å lete.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter (tekst og foto)

MINEFARE: De norske soldatene skal bruker blant annet metalldetektorer i jakten på ulovlige våpen. Kaptein Morten Hervang forklarer hvordan de går frem.

Det var Kfor sentralt som ba Norge om hjelp til å finne de mulige nedgravde våpnene.
- Det kan være våpen som er lagret til senere bruk, i tilfelle konflikten blusser opp igjen, sier major og kompanisjef Nils Opdahl.

Typisk oppdrag
Den norske styrken i Kfor har ikke lenger et eget geografisk ansvarsområde, og brukes som en utrykningsstyrke. Da Forsvarsnett var med rykket hele Norwegian Task Force ut, med blant annet stormingeniører, søkspersonell, vaktmannskaper og logistikk, i tillegg til ledere og administrasjon.

Før søket ble satt i gang, ble det satt opp veisperringer for å kontrollere hvem som tok seg inn og ut av området. I tillegg gikk flere patruljer streifvakter.

Minefare
De første som ble sendt ut var stormingeniørene, som skal sikre at området er fritt for miner. Kaptein Morten Hervang er ingeniørtroppsjef, og satte minefaren i området til middels.
- Vi er midt i et tidligere minefelt, der vi ikke kan være sikre på at alt er ryddet. Vi tar ingen sjanser, og lar ingeniørene saumfare området før vi starter søket, sier han.

SØKER: Stormingeniørene sikrer området for miner før søket settes i gang.

Soldatene skal lete etter våpenlagre på begge sider av en kronglete skogsvei. Det første de ser etter er kjennetegn som kan være merking av stedet der våpnene er gravd ned. Deretter begynner søk med hund og metalldetektor, før soldatene går over området blant annet med stikker.
- Vi har kun etterretningen å gå etter, og det er som å lete etter en nål i en høystakk. Våpenletingen er som med fiskelykke. Det er en god fiskeplass, men det betyr ikke at vi nødvendigvis får fisk. Man må ha litt tur også, sier Hervang.

Sender signal
Til tross for syv dagers leting hadde ikke de norske soldatene "fiskelykke" denne gang. De vet ikke om opplysningene fra etterretningen var uriktige – altså at det likevel ikke er våpenlagre på stedet - eller om det fortsatt ligger våpen nedgravd der de ikke rakk å lete. En av veipatruljene fikk derimot napp: De stoppet en person som var ettersøkt av amerikanerne for tidligere lovbrudd, anholdt ham og overleverte ham til den amerikanske Kfor-styrken.

Minefaren gjorde oppdraget langt vanskeligere å gjennomføre enn om skogbunnen hadde vært trygg.
- Hvis det ikke hadde vært minefare, ville vi garantert funnet våpnene, dersom det er noen. Da kunne vi gått manngard og gravd ut hver flik av jord. Men vi kan ikke ta noen sjanser, sier Håvard Kvello, nestkommanderende i Task Group 2.

Uansett mener Kvello at en slik aksjon ikke er forgjeves. - Ved å være så tungt til stede viser vi lokalbefolkningen at vi har kapasitet til å lete på de mest utilgjengelige steder. Det er et sterkt signal til de som eventuelt har eller planlegger våpenlagre i området. Ingen kan føle seg trygge, sier han.