- Vi ønsker fortsatt verneplikt, men må innse at vi i fremtiden bare kan trene opp en brøkdel av årskullene, sa generalløytnant Sverre Diesen under Oslo Forsvarsforenings åpne debattmøte om verneplikt.

Av Marita I. Wangberg og Per Arne Juvang (foto), Forsvarets mediesenter

STATUSHEVING: Generalløytnant Sverre Diesen (t.v) og landstillitsvalgt Stian Jensen er enige om at det må bli attraktivt å avtjene førstegangstjenesten.

Diesen understreket at en eventuell trussel mot Norge nå vil være mot vitale interesser, ikke mot hele nasjonens eksistens. Derfor må man bort fra tanken om et gammeldags mobiliseringsforsvar. Det stilles høye krav til opplæring av vernepliktige, blant annet i ny teknologi, og dette koster penger – mye penger. Samtidig er forsvarsbudsjettene ikke så romslige som tidligere.
- Spørsmålet er hvordan verneplikten fungerer som rekrutteringsarena til Forsvaret. Vi må ikke beholde vernepikten i en form som er meningsløs - det vil undergrave verneplikten på sikt, sa Diesen, som er militær assisterende departementsråd i Forsvarsdepartementet.

Avgjør ikke forsvarsviljen
Et argument for verneplikten som ofte trekkes frem, er at det øker befolkningens forsvarsvilje og gir demokratisk kontroll. Diesen mener at det ikke er påvist noen sammenheng mellom verneplikt og forsvarsvilje.
- Nyttig forsvarsvilje er viljen til å betale for et forsvar, sa han, og minnet om at også Adolf Hitler og Saddam Hussein hadde forsvar som var basert på verneplikt.
- Det er helt andre ting enn verneplikt som bestemmer innholdet i det militære.

Hurtigutdanning
Forsvarssjefen har lagt frem sine forslag til hvordan verneplikten bør se ut i fremtiden gjennom Militærfaglig utredning (MFU). Der foreslås det at omkring 41 prosent av årskullene kalles inn til en grundig utdanning som kan legge grunnlag for internasjonal tjeneste. Dersom politikerne insisterer på 50 prosents andel, vil forsvarssjefen gi de ni prosentene som ikke trengs i forsvarsstrukturen en kort grunnutdanning, før de blir overført til passiv rulleføring.

- En slik kort utdanning vil koste mellom en halv til én milliard kroner i året. Det er mer enn hele kampflyvåpenet har i driftsbudsjett. Er dette en god investering? Gavner det forsvarsviljen å ta inn ungdom til en kort tjeneste, for å si "ha det bra" og "du hører aldri mer fra oss"? spurte Diesen retorisk.

Han understreket at verneplikten må være tilpasset Forsvarets behov, og ikke et ideologisk mål om allmenn verneplikt.
- Det nytter ikke å reprodusere fortidens forutsetninger. Vi må forholde oss til dagens virkelighet, understreket han.

Skal være attraktiv
Landstillitsvalgt Stian Jenssen la vekt på at de som må inn til førstegangstjeneste skal oppleve tjenesten som meningsfull.
- Gjennomføringsprosenten går ned, og på et tidspunkt vil det bli vanskelig å betrakte verneplikten som allmenn. Derfor må de som gjennomfører få en skikkelig bonus, og ikke minst føle at de har fått noe igjen for året, sa han.

Tillitsmannsordningen arbeider for at førstegangstjenesten skal få en kraftig statusheving, for eksempel gjennom økte dimmepenger (opp til 25 000), studiepoeng og styrking av innholdet i tjenesten.
- Forsvaret må få tak i de beste soldatene, og da må de ha en god, helhetlig pakke å tilby. Det må bli konkurranse om å få avtjene verneplikten, ikke konkurranse om å slippe, sa han.

Trenger modernisering
I tillegg til Diesen og Jensen besto panelet av Iver Johansen fra Forsvarets forskningsinstitutt, Hans J. Røsjorde fra Norske Reserveoffiserers Forbund, pensjonert generalmajor Gullow Gjeseth og brigader Barthold Hals, prosjektleder for militærfaglig utredning.

Også Hals understreket at Forsvaret ønsker å beholde verneplikten, men at den må moderniseres.
- Dersom ikke verneplikten blir modernisert, vil den råtne på rot, sa han.