|
Størst frafall om vinteren
Vernepliktsverket må kalle inn langt flere vernepliktige enn behovet tilsier, fordi de ikke har oversikt over hvem som er under utdanning. Nå ønsker de bedre metoder for å finne ut hvem som er tilgjengelige.
Av Kjetil Eide, Forsvarets mediesenter
STORT FRAFALL: For hver soldat de trenger om vinteren, må Vernepliktsverket kalle inn to ekstra. Foto: Per Arne Juvang
I januar trengte Forsvaret 2361 soldater. Vernepliktsverket (VPV) kalte inn 6302. Det er mer enn to og en halv gang flere enn behovet. Første utdanningsdag var det likevel bare 1715 nye vernepliktige soldater ute i avdelingene. Det betyr at nær tre av ti soldater manglet. 2111 var under sivil utdanning, mens 1204 ble erklært tjenesteudyktige. I sommer og i høst var situasjonen annerledes:
Juli:
Rekvisisjon (ønsket antall): 2361 Innkalling: 4773 Dekning første tjenestedag: 107 prosent
August:
Rekvisisjon: 4518 Innkalling: 9728 Dekning første tjenestedag: 116 prosent
September:
Rekvisisjon: 1424 Innkalling: 3172 Dekning første tjenestedag: 113 prosent
- Tilgjengeligheten av mannskap er lavere på vinteren, enn etter skoleslutt om sommeren. Det er også en høyere andel som blir kjent udyktige i januar-, mars- og aprilopptakene. Det er naturlige grunner til at flere helst vil avtjene verneplikten om sommeren, sier brigader Per Strømnes (bildet), sjefen for Vernepliktsverket.
Vil ha bedre oversikt
Da sikter han først og fremst til skolegang. Dersom avdelingene ikke får dekket sine behov, må de enten opprette grenaderstillinger, eller være underbemannet. Strømnes kunne gjerne tenke seg at de slapp å kalle inn så mange. Derfor jobber de blant annet med å få til et samarbeid med Lånekassen, for å få innsyn i hvem som til en hver tid er under utdanning.
I fjor ble 24 360 utskrivingspliktige menn kalt inn til sesjon. Av disse ble 20 201, eller ca åtte av ti, kjent tjenestedyktige til Totalforsvaret, mens 3402 ble kjent ikke tjenestedyktige. De øvrige fikk lovlig utsettelse, eller unnlot å møte til sesjon. Helseprofilen viser at 4,3 prosent ble erklært tjenesteudyktige på grunn av sin fysikk, og 6,7 prosent på grunn av sin psykiske helse.
Slik foregår innkallingen:
Alle norske menn er vernepliktige fra de blir klassifisert som tjenestedyktige på sesjon
Ifølge Grunnloven kan de vernepliktige bli kalt inn for til sammen 19 måneders tjeneste
Utvalgte avdelinger melder inn behov for mannskap på vegne av generalinspektørene for forsvarsgrenene
Vernepliktsverket får tallene om lag fem måneder før soldatene skal kalles inn
Stortinget må godkjenne tallet på vernepliktige innkallinger hvert år
Nær halvparten av de tjenestedyktige blir i dag ikke gitt militær utdanning. De er likevel vernepliktige, og kan kalles inn for å få militær utdannelse fram til de er 44 år
Kvinner som har fylt 30 år, og ikke har barn, kan bli kalt inn til tjeneste
- Det er årlig rundt 10 000 tjenestedyktige som ikke blir kalt inn til tjeneste. Av disse er det mange som gjerne vil. Flere ringer oss for å få forklaring på hvorfor de ikke får lov til å utføre førstegangstjenesten. Når vi kontakter dem for å tilby tjeneste om vinteren, vil ofte de også være under utdanning, sier Dan Iversen, informasjonslederen i Vernepliktsverket.
Fordelingsstyrken for andre halvår i 2002 og første halvår i 2003 var på 14 615 soldater. Denne summen stemmer ikke med antallet som gjennomfører tjenesten. Flere faller fra eksempelvis på grunn av utdanning, eller de dimitteres ute på tjenestestedene av ulike årsaker.
Flest fikk viljen
Over halvparten, 53,9 prosent, fikk tjenestegjøre på den avdelingen de helst ønsket å være. Infanteriet fikk størst andel av de vernepliktige, med sine 2808, mot 2608 i Sjøforsvarets marine, 1773 i Luftforsvaret og 1420 i Sambandsavdelingen. Blant infanteristene hadde 44,3 prosent fått sitt første- eller andrevalg oppfylt. Hele 73,3 prosent av marinens soldater hadde fått sitt første- eller andrevalg oppfylt.
- Avdelingens ønsker veier tyngst når vi fordeler soldatene, men vi prøver å ta hensyn til soldatenes ønsker så langt vi kan. Ofte vil avdelingene ha soldater med samme type kvalifikasjoner. Da kan deres egne preferanser bli avgjørende, sier Iversen.
|
|
