|
Raskere reaksjon på styrkene
JÅTTÅ: Tiden fra en utenlandsoperasjon blir foreslått, til styrkene er i aksjon, har gått betraktelig ned. Det merker de som planlegger Norges deltakelse i fredsskapende arbeid i verden.
Av Kjetil Eide, Forsvarets mediesenter
UTENLANDSSTYRKE: Avtroppende og påtroppende styrker står oppstilt i det Norwegian Task Force overtar ansvaret for Norges bidrag til Kosovo-styrken. De får mye skryt for sitt fleksible operasjonsmønster. Foto: kaptein Jan Harald Tomassen, PIO i Norwegian Task Force
Planstabene på Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) driver kontinuerlig planleggingsarbeid. Det gjør de både for å forberede nye faktiske styrkebidrag til utenlandsoperasjoner, og for å være forberedt på mulige oppdrag de kan bli gitt av politiske myndigheter i framtiden. Felles for forsvarsgrenene er at de har merket et betydelig høyere tempo på prosessen fra idé til virkelighet de siste årene.
Det mekaniserte kompaniet som det forrige uke ble vedtatt skulle sendes til Afghanistan, gir et eksempel på det. I midten av oktober fikk FOHK beskjed om at politikerne vurderer å sende et bidrag for å støtte opp om demokratiseringsprosessen i landet. Allerede 15. november skal styrken være klar til å settes inn. Sjefen for sjøoperasjonsavdelingen i FOHK, kommandørkaptein Pål Svendsen, har også merket et økt trykk i planleggingsfasen.
Mer planlegging
- Vi merker at vi driver operativ planlegging i langt sterkere grad enn før. Det foregår døgnkontinuerlig operativ planlegging her, og vi har blitt flinke til å komme fram med relevante analyser på kort tid, sier han.
Norske styrker har også blitt raske og effektive i felt, og får anerkjennelse for måten de jobber på i Kosovo. Oberstløytnant Odd Andreas Søbstad, stabsoffiser i landopersjonssenteret i FOHK, retter også skryt til det norske styrkebidraget til Kosovo Force (Kfor): Norwegian Task Force.
- Vi har fått meget bra PR i Kosovo. Det er en fryd å gå med norsk flagg på ermet der nede. Vårt bidrag nevnes i alle sammenhenger. Norge er det første landet som tar i bruk det framtidige konseptet som Kfor vil bygge på, sier Søbstad.
Anvendelige styrker
”Norwegian Task Force” tilbyr den allierte stabiliseringsstyrken to anvendelige kompani som kan settes inn hvor som helst i landet. De operer uten å ha tilknytning til sted eller såkalte teiger, som er de definerte områdene en styrke normalt sier seg villig til å operere innenfor.
Kfor vurderer å ta i bruk dette såkalte ”gripbare” konseptet for en større del av styrken. Det vil de ta stilling til 4.-6. desember.
- Det er vanlig at de forskjellige landene som deltar i operasjonene har restriksjoner på hvilke typer oppdrag de kan delta i, og de vil ikke flytte utenfor egen teig. De norske styrkene kan ta alle typer oppdrag, hvor som helst i landet. De er selvforsynte, og kan være ute i to-tre uker og bo i telt. Det gjør dem meget fleksible, sier Søbstad.
De norske styrkene har et anker i en norsk militærleir i Lebane utenfor Pristina, der etterforsyninger blir sendt fra. De jobber gjerne med ett kompani i nord og ett annet i sør. Fra perioden juni-juli blir imidlertid Hærens bidrag i Kosovo nedlagt. Hvilket bidrag som skal erstatte dagens er ennå ikke avklart.
Slik ser Forsvarets utenlandsplaner ut:
Hæren
Et mekanisert kompani skal støtte avvikling av den sentrale Loja Jirga, Afghanistans øverste lovgivende og styrende organ, fra desember til januar. Deretter skal de brukes til andre oppdrag i Kabul. Bidraget deles i to enheter som hver skal utføre tre måneders tjeneste.
Den tredje og siste Cimic-gruppen, som jobber med sivil-militært-samarbeid, ble sendt til Afghanistan i oktober. Kontrakten varer i fire måneder, og avsluttes 10. februar.
En kirurgisk enhet fra Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter er tilknyttet Isaf-styrken (International Security Assistance Force) i Kabul i Afghanistan fram til 10. februar 2004. Det er ingen indikasjoner på at engasjementet vil bli utvidet.
Et ingeniørkompani fra Telemark bataljon deltar i gjenoppbyggingsarbeid i Irak. Engasjementet avsluttes 14. januar, men politiske myndigheter vurderer å utvide arbeidet med seks måneder.
Norge har rundt 500 soldater i Kfor. Disse trekkes ut til sommeren. Politiske myndigheter vurderer å sende et nytt bidrag, men det er ikke endelig avklart hvilken type.
De fem norske observatørene som har vært i Kongo ett år, reiser hjem 31. oktober. For en måned siden ble det sendt tre observatører til Liberia for å støtte opprettelsen av et FN-hovedkvarter. For øvrig har Norge observatører i Sudan, Sinaiørkenen i Egypt, Midtøsten, Makedonia, og i Etiopia-Eritrea.
Ni militære polititjenestemenn er oppsatt i Nato Response Force (NRF) 1 og NRF2.
Telemark bataljon skal inngå i NRF4 fra 2005.
Sjøforsvaret
Bidrar med et minerydderfartøy i NRF1 og NRF2. De vil bistå den stående minerydderstyrken MCMFN som opererer i Nord-Europa. Neste år vil Norge overta kommandoen av styrken, og setter da i tillegg inn KNM Vidar som kommando- og støttefartøy.
En ubåt av Ula-klassen inngår i den stående atlanterhavsstyrken som gjennomfører operasjon Active Endeavour i det østlige Middelhavet. Ubåten ble satt inn i september, og vender tilbake til Norge i desember. Tidligere i år har en annen ubåt operert seks måneder i den samme styrken.
1. oktober avsluttet Sjøforsvaret sitt oppdrag utenfor Gibraltar, der fire missiltorpedobåter opererte i forbindelse med Active Endeavour. De vil være klare til nye oppdrag om et halvt år, men har foreløpig ikke blitt forespeilt nye oppgaver i utlandet.
En norsk fregatt vil fra mars inngå i den stående atlanterhavsstyrken.
Luftforsvaret
Luftforsvaret har for øyeblikket ingen forestående utenlandsoperasjoner planlagt, men har stilt styrker til disposisjon for Natos utrykningsstyrke. I NRF1 til NRF3 stiller de en DA-20 Jet Falcon til disposisjon. I NRF1 og NRF2 bidrar de med et Orion-overvåkningsfly, og i NRF2 vil et F-16 jagerfly være tilgjengelig for Natos raske reaksjonsstyrke.
|
|
