|
Sikkerhetsloven foran utvidelse
Forsvarsdepartementet har sendt et forslag om sikring av objekter mot terror- og sabotasjehandlinger ut på høring. Det kan bli påkrevd at både norske og utenlandske statsborgere, som eksempelvis jobber på oljeinstallasjoner i norsk sektor, må kunne sikkerhetsklareres.
Av Frank Rosvoll og Torbjørn Kjosvold (foto)
FORESLÅR LOVENDRING: Anders Bjønnes har ledet arbeidsgruppa som foreslår en omfattende utvidelse av dagens Sikkerhetslov.
Høringsutkastet inneholder et hovedforslag som innebærer en lovendring i sikkerhetsloven. Denne vil måtte behandles av Stortinget. Arbeidsgruppas sekundære forslag er en ny og fullstendig forskrift som utfyller sikkerhetsloven av i dag. Forslaget til lovendring gjør det pliktig å definere såkalte skjermingsverdige objekter, og sier også hvem som skal gjøre dette. Forslaget innebærer nye krav om klarering for å få adgang til skjermingsverdige objekter. Med skjermingsverdige objekter menes bygg, installasjoner eller utstyr av særskilt betydning også for det sivile samfunnet, eksempelvis oljeinstallasjoner, kraftanlegg og så videre. Dette medfører at personer må kunne sikkerhetsklareres for å kunne befinne seg ved eller i skjermingsverdige objekter.
- Helhetlig sikring
- En slik personklarering er viktig for å oppnå helhetlig sikring. Samfunnet kan ikke koste på seg å ikke sikre objekter av kritisk betydning for samfunnet, sier Anders Bjønnes, seniorrådgiver hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og leder for arbeidsgruppa bak høringsutkastet.
Skulle arbeidsgruppas forslag få gehør hos politikerne må flere personer gjennomgå sikkerhetsklareringer, noe som byr på samfunnsmessige utfordringer. Bjønnes mener samfunnet må ha adgang til å stille krav til en viss sikkerhet, skal demokratiet greie seg.
- Et demokrati må akseptere en viss sårbarhet. Samtidig må vi bli mer robuste og motstandsdyktige på områder som er av vital betydning for oss. Det hele dreier seg om hvor sårbare vi skal tillate oss å være, fastslår Bjønnes.
Han presiserer at arbeidsgruppas intensjon har vært å foreslå et rammeverk som skal støtte oss i arbeidet med å sikre samfunnet bedre.
- Dagens moderne samfunn er mer effektivt og mer komplekst, og dermed mer sårbart. Dette er et forsøk på å dekke inn et sikkerhetsmessig vakum som har oppstått i forholdt til den øvrige samfunnsutviklingen, sier Anders Bjønnes.
Endringene i grove trekk
Arbeidsgruppen foreslår primært at sikkerhetsloven endres slik at de mest sentrale bestemmelser om objektsikkerhet gis på lovs nivå. Forslagene til lovendring omfatter i hovedtrekk følgende:
Lovens virkeområde utvides slik at også private rettssubjekter som eier eller råder over et skjermingsverdig objekt, eller er leverandører til slike, omfattes.
Klassifiseringsgradene for objekter som anses skjermingsverdige lovfestes.
De overordnede krav til sikkerhetstiltak ved skjermingsverdige objekter lovfestes.
Det foreslås et nytt kapittel i loven om virksomhetsklarering. Dette kapittelet oppstiller krav om sikkerhetsmessig skikkethet til private rettssubjekter som eier eller råder over et skjermingsverdig objekt, og til private leverandører som kan få tilgang til gradert informasjon eller klassifisert objekt.
Det foreslås også etablert ervervskontroll i forhold til rettssubjekter som må inneha virksomhetsklarering. Ervervskontroll vil gi departementet adgang til å gi pålegg om kompenserende tiltak, og i ytterste konsekvens opphør av rådighet eller eierskap, hvis virksomhetsklarering ikke kan oppnås.
Sidestilles med militære anlegg
Forslaget til forskrift inneholder bestemmelser om klassifisering av objekter. Det foreslås tre mulige klassifiseringsgrader i forhold til skjermingsverdige objekter; Meget kritisk, Kritisk eller Viktig. Klassifiseringen skal skje på bakgrunn av en skadevurdering. Det er foreslått regler om både skadevurderingen og om fremgangsmåte ved utvelgelse av objekter. Videre er det foreslått krav til beskyttelse av objektene, her under blant annet personklarering og virksomhetsklarering. Det er også foreslått overordnede regler om fordeling av og tilrettelegging for sikringsstyrker fra politi og forsvar.
For å gjøre objektsikkerhet så effektiv som mulig foreslås det også endringer i plan og bygningsloven. Dette er endringer som blant annet vil medføre at skjermingsverdige objekter blir likestilt med "hemmelige militære anlegg" i forhold til saksbehandlingsreglene. For å bidra til at sikkerhetstiltakene etterleves i praksis og om nødvendig blir korrigert, vil den enkelte virksomhet pålegges plikt til internkontroll. Internkontroll består av planlagte og systematiske tiltak, for å ivareta sikkerheten i henhold til fastsatte krav.
|
|
