|
Verdenskunnskaper bidrar til sikkerhet
Denne uken sender Forsvarsdepartementet ut invitasjon til forskere som kan søke om midler til å studere temaer av forsvars- og sikkerhetspolitisk karakter. Seks doktorgradstipend og flere enkeltprosjekter støttes hvert år.
Av Kjetil Eide og Per Arne Juvang (foto), Forsvarets mediesenter
STØTTER STUDIER: Avdelingsdirektør i FDs sikkerhetspolitiske avdeling, Bård Bredrup Knudsen (t.h.) og rådgiver Harald Høiback mener det er viktig å bygge opp en kunnskapsbrønn.
- Hensikten vår er å få til en langsiktig kompetanseoppbygging. Vi vil ha mer kunnskaper om områder som er av sikkerhetspolitisk betydning for Norge, sier Bård Bredrup Knudsen, avdelingsdirektør for Forsvarsdepartementets (FD) sikkerhetspolitiske avdeling.
FD vil ha norsk ekspertise på alle sentrale saksfelt som er av betydning for norsk og internasjonal sikkerhet. Slik kunnskap er viktig for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det kan øke sikkerheten og gjøre det enklere for norske styrker og ta fatt på oppgaver utenlands.
Terrorstudier
- Da norske jagerfly ble sendt til Afghanistan, og skulle operere fra en base i Kirigisistan, hadde vi lite kunnskaper om landet. Men vi har finansiert terrorismestudier fra 1999. Nå støtter vi et forskningsprosjekt om de sentral-asiatiske land. I perioden 2003-2005 finansierer vi også en studie om Al-Qaida, sier Bredrup Knudsen.
Sistnevnte er tema for det ene av årets to nye doktorgradsstudier som fikk støtte. Det andre nye doktorgradsstudiet arbeider med temaet: ”Nye kriger? Regimeendring, legitimitet og sikkerhetssektorreform”.
Støtter støtt
FD deler hvert år ut midler til forskning og utvikling (FoU) for å sørge for at Norge får økt kompetanse på forsvars- og sikkerhetspolitiske tema. Fristen for å søke om pengestøtte for 2004 er satt til 8. desember. Søknadene kommer fra forskere som arbeider ved norske universiteter og forskningsinstitutter. I 2003 fordelte departementet drøyt sju millioner kroner. Halvparten av FoU-midlene gikk til langsiktig kompetanseoppbygging, i første rekke arbeid med doktorgrader, mens resten er konkret prosjektstøtte.
Doktorgradsstipendene administreres av følgende seks forskningsinstitutter:
Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi)
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Institutt for forsvarsstudier (IFS)
Fredsforskningsinstituttet (Prio)
Fridtjof Nansens Institutt (FNI)
Advanced Research on the Europeanisation of the Nation-State (Arena), Universitetet i Oslo
I stortingsproposisjon 1, punkt 3.8, om ”Forsvarets internasjonale virksomhet” står det at: ”Norsk forsvarspolitikk er basert på erkjennelsen om at det ofte er en dårlig løsning å vente med å møte sikkerhetspolitiske utfordringer til de har materialisert seg på vårt eget territorium. Det er å foretrekke at sikkerhetspolitiske utfordringer håndteres og finner sin løsning på et tidligst mulig tidspunkt, gjerne utenfor våre egne grenser og før de blir store og uhåndterlige.”
Dette prinsippet er basert på det trusselbildet og de sikkerhetspolitiske utfordringene som Norge og Nato nå står overfor. Det ligger også til grunn for departementets ønske om å bygge opp kunnskap og kompetanse på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.
Nye utfordringer
- Vi er inne i den globale tidsalder. Betydningen av geografiske avstander har blitt langt mindre viktig for vår sikkerhet. Handlinger langt borte fra oss kan ha indirekte betydning for oss. Derfor trenger vi kunnskap. Sovjet er borte, men det betyr ikke at Norges sikkerhet ikke kan bli truet, sier Bredrup Knudsen.
Han mener behovet for ny kunnskap og kompetanse har økt i tråd med endringene av trusselbildet. Og utviklingen går i riktig retning. Med de rundt 45 ansatte i FDs sikkerhetspolitiske avdeling mener han Norge har etablert et av de tyngste fagmiljøene i Europa på dette feltet. Men det er ikke alt vi har like god kjennskap til, og FD er ikke i stand til å ha all relevant kunnskap og kompetanse selv.
Vil vite mer
- Innen norsk forskning er det såvidt meg bekjent bare Svein Melby fra Nupi som konsentrerer seg om amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Vi har forbausende lite kunnskaper om dette i Norge, til tross for at USA har vært og er vår viktigste allierte, sier han.
Derfor diskuteres det å opprette et senter for transatlantiske studier, etter samme mønster som Nupis senter for Russlands-studier som ble opprettet etter initiativ av FD og Utenriksdepartementet for vel 10 år siden. Tidligere har Norge hatt størst fokus på å skaffe kunnskaper om land vi gir utviklingshjelp til. Bredrup Knudsen synes det er viktig å samtidig konsentrere seg om land det er naturlig å samarbeide med om forsvars- og sikkerhetspolitikk, og saksfelt som er av betydning for vår egen og alliert sikkerhet.
Det er flere generelle kriterier for å få støtte. Eksterne studier må ha:
Relevans for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, ved å kunne gi økt kunnskap og innsikt i de sikkerhetspolitiske utfordringene og problemstillingene som vårt land står overfor i dag og i årene som kommer.
Relevans for vår kunnskap om bakgrunnsfaktorer, dynamikk og skillelinjer i norsk politikk på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området.
Relevans for vår kunnskap om Norges internasjonale rammevilkår, og hvordan disse påvirker Norges internasjonale stilling og trygghet.
Relevans for kompetanseoppbygging og styrking av det norske fagmiljøet vedrørende Russland/Samveldet av uavhengige stater (SUS), Europa og USA.
Relevans for økt kunnskap og innsikt om mulige endringer i sikkerhetsbegrepet i det 21. århundre og konsekvensene for Forsvaret og eventuell bruk av væpnet makt.
Relevans for det forsvars- og sikkerhetspolitiske ordskiftet i Norge.
Relevans for doktrine- og kunnskapsutviklingen i Forsvaret.
For å få støtte i 2004 er det også lagt spesifikke kriterier. Følgende tema vil bli prioritert:
Forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til Nord-områdene, suverenitetshevdelse, ressursforvalting og traktatrammer og krisehåndtering.
Forsvarets framtidige rolle i norsk sikkerhetspolitikk i framtiden.
Spredning av masseødeleggelsesvåpen og missilteknologi, herunder status for og framtidige muligheter for kontrollregimer.
Muligheter og utfordringer for det norske forsvaret med hensyn til multinasjonalt samarbeid, herunder trender knyttet til teknologiske, økonomiske og politiske drivkrefter.
Den videre utviklinga av ESDI (europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet) og ESDP (europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk) og konsekvenser for Norge, Norden og Nato.
Framtidige rammevilkår for bruk av militærmakt, herunder konseptuelle endringer, holdningsendringer, folkerett, asymmetriske trusler, etniske og religiøse konflikter etc.
Subbstatlige aktører og trender i internasjonal terrorisme.
Amerikansk forsvars- og sikkerhetspolitikk i det 21. århundre: forholdet mellom indre og ytre determinanter/drivkrefter.
Russisk forsvars- og sikkerhetspolitikk i det 21. århundre: forholdet mellom indre og ytre determinanter/drivkrefter.
Metodiske og konseptuelle utfordringer knyttet til kunnskapsgenerering i Forsvaret og Forsvarets doktrineutvikling.
Folkerettslige utviklingstrender vedrørende bruk av militærmakt i moderne konflikter.
Militær transformasjon - mulige veier og konsekvenser for utviklingen av det norske forsvaret.
|
|
