Natt til fredag kom den siste av i alt fem norske observatører tilbake fra FN-tjeneste i Kongo. - Tiden har vært svært krevende, sier observatør Sven Erik Hollekim, vel hjemme.

Av Erik Solbakken, Forsvarets mediesenter

LOKALBEFOLKNING: FN-observatør Sven Erik Hollekim utenfor en kirke i landsbyen Kalehe. Hollekim og andre FN-observatører bodde ofte i kirker, ettersom bostandaren der var av det bedre. Privatfoto: Sven Erik Hollekim.

Over en to års periode har ti norske observatører arbeidet for FN i den Demokratiske Republikken Kongo.
- Vi har vært to kontingenter på fem personer, som har arbeidet ett år hver på forskjellige områder i Kongo. I motsetning til andre observatøroppdrag, som i det tidligere Jugoslavia, har hovedvekten av de deltakende i operasjonen vært fra ikke-vestlige land. En vanskelig situasjon i Kongo i tillegg til det flerkulturelle samarbeidet, har vært krevende, men også utrolig verdifullt, forteller Sven Erik Hollekim.

Risikofylt oppdrag
Han har vært FN-observatør under operasjonen i Kongo, som startet 30. november 1999. Situasjonen i landet har vært svært spent etter den tid, og det er fortsatt bevegelse i geriljagruppene i landet. Observatørene har hatt et risikofylt oppdrag, i midten av mai i år ble to FN-observatører funnet drept i Mongwalu-provinsen i den sørlige delen av Kongo.

- I tillegg til geriljagrupper måtte vi også forholde oss til barnesoldater. Barn med våpen er en svært uheldig kombinasjon, de har ikke den samme vurderingsevnen som voksne mennesker, medgir observatøren, som legger til en skremmende historie.
- For noen uker siden ble vi stoppet av nesten 50 barnesoldater. De deltar ofte i kamper, og rettet våpen direkte mot oss. Vi fikk heldigvis roet det hele ned, men det ble selvfølgelig en tankevekker, sier Hollekim.

MIDT I BUSHEN: "Team B" tar en velfortjent pause under en fotpatrulje i jungelen. Privatfoto: Sven Erik Hollekim

FN-observatørene rapporterer om tilstanden i Kongo til sikkerhetsrådet i New York. Hollekim og hans kollegaer har vært ekstremt nøysomme med informasjonen de sender videre.
- En må være sikker i sin sak før man rapporter videre. Under oppholdet var det ofte vi fikk informasjon fra for eksempel lokalbefolkningen, som vi dessverre ikke hadde håndfaste bevis på. Rapportene skrives i fellesskap mellom observatørene fra ulike land. Vi må derfor operere nøytralt, uten noen form for personlige eller norskkulturelle syn på saken, beretter observatøren, som kom hjem til Norge fredag formiddag.

- Skulle ikke reist
Tilstanden i Kongo er for tiden uoversiktlig, og Hollekim synes det er uheldig at Norge nå trekker tilbake observatørene sine i landet.
- Vi burde heller sendt personell nedover. Norge er et høyt respektert land som symboliserer nøytralitet. Da jeg forlot Kongo, spurte en oberstløytnant fra Pakistan meg om hvorfor vi trekker oss ut, etter den grundige jobben og alt det ansvaret vi har hatt her nede, fremholder Hollekim, som legger til at han respekterer den politiske beslutningen som er tatt.

De fem observatørene har tjenestegjort for FN-styrken MUNIC, som er den franske versjonen av United Nations Organization Mission in the Democratic Rebublic of the Congo. Det afrikanske landet er et stort på areal og rikt på naturressurser, men flere borgerkriger har skapt stor fattigdom. På grunn av dårlig infrastruktur over et stort areal er operasjonen i Kongo den dyreste i FNs historie.