Hvilke internasjonale operasjoner bør Norge delta i, og til hvilken pris?
– Først må vi bestemme oss for hvem vi vil risikere livet for, sier professor Janne Haaland Matlary.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

DEBATT: Janne Haaland Matlary (f.v), Chris Prebensen og generalløytnant Sverre Diesen var enige om at Norge må ta ansvar internasjonalt. Foto: Marita I. Wangberg, FMS

Norsk deltakelse i internasjonale operasjoner var temaet da Oslo Militære Samfund inviterte til debatt mandag kveld. I panelet satt professor Janne Haaland Matlary fra Universitetet i Oslo, Chris Prebensen, generalsekretær i Atlanterhavskomiteen og generalløytnant Sverre Diesen, assisterende departementsråd i Forsvarsdepartementet.

Det norske forsvaret er i dag til stede med styrker i Kosovo, Afghanistan og Irak, og Stortinget skal i disse dager ta stilling til hvordan utenlandsbidragene skal være til neste år.
- Det var enklere før. Fra Napoleons dager og frem til 1990-tallet hadde man borgersoldaten som kjempet for sin egen stat, beskyttet sine landsmenn og sitt territorium. Nå må man vurdere: Hvem skal vi beskytte, og hvorfor? sa Janne Haaland Matlary, som illustrerte tankerekken slik:
- "Alt for Norge" har blitt "Alt for Norge, pluss pluss pluss".

Ny begrunnelse
Hun understreket at det nå er et skifte i begrunnelsen for deltakelse i internasjonale operasjoner. Mens man tidligere begrunnet deltakelse med beskyttelse av sitt eget land, knytter man nå deltakelsen mer opp mot beskyttelsen av menneskerettigheter. Professoren trakk frem intervensjonene på Balkan som eksempel.

Haaland Matlary tror det vil komme stadig flere situasjoner der politikere, presse og opinion roper på intervensjon, og hun savner en prinsipiell debatt om hvor og når Norge skal delta.
- Forsvaret er et politisk verktøy som vil bli stadig viktigere i den norske utenrikspolitikken, sa hun.

Ikke bare humanitær
Haaland Matlary mener at Norge bør følge den multinasjonale linja, og delta i operasjoner i både Nato- og FN-regi.
- Men vi må unngå å falle i fella som heter humanitær stormakt. Det kan være fristende, fordi det er vanskelig å akseptere tap av liv ute. Men vi må være noe mer – vi må også delta militært, understreket hun.

Chris Prebensen fra Atlanterhavskomiteen mente at Norge bør ha et bredest mulig engasjement internasjonalt. Han slo et slag for et tettere samarbeid mellom Forsvaret, sivilforsvaret, sivile myndigheter som politiet og organisasjonslivet.
- For å få til det bør vi få et sivilt-militært skolesenter, som kan være med i forberedelsene til større operasjoner, foreslo han.

Relevant trening
Generalløytnant Sverre Diesen understreket at det ikke er de yrkesmillitæres oppgave å vurdere hvilken type operasjoner Norge skal delta i internasjonalt, ut fra verdier og politiske avveininger.
- Men dersom det ellers er likt, bør vi delta der det gir størst operativ erfaring og uttelling. Det betyr Nato-operasjoner, der vi får relevant trening med våre samarbeidspartnere. Nato-deltakelse vil også styrke vår posisjon i alliansen, sa han.

Diesen fastslo at tiden der man kan ringe med kirkeklokkene og kalle norske menn og kvinner til mobilisering ved en trussel, definitivt er forbi.
- Vi må reagere med tempo, og er avhengig av å ha frivillig vervede. Det gjelder både for det nasjonale forsvaret og for å kunne delta internasjonalt, slo han fast.