|
Vil ha mer penger til Hæren
Befalsorganisasjonene etterlyste mer penger til viktige investeringer i Hæren da Forsvarskomiteen arrangerte åpen høring om neste års forsvarsbudsjett.
Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter
KOMITEHØRING: Forsvarskomiteen hadde lang dag med mange innspill fra berørte parter i Forsvaret. Foto: Magnus Schaft, Soldatnytt
Under høringen torsdag kveld ble neste års forsvarsbudsjett grundig debattert, i forkant av at Forsvarskomiteen skal avgi sin innstilling til Stortinget. Både Befalets Fellesorganisasjon (BFO), Norsk Offisersforbund (NOF) og Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforbund (KOL) klare på at de varslede kuttene i Hærens budsjett vil få store konsekvenser.
- Budsjettet til Hæren kuttes i realiteten med 20 prosent. Viktige investeringsprosjekter må dermed utsettes. Dette var investeringer som blant annet skulle bedre beskyttelsen til soldatene vi har i utlandet, som pansrede kjøretøyer. Gjør det dere kan for å løse dette, ba Didrik Coucheron (bildet), leder i BFO.
Investeringer gir fleksibilitet
Lederen for NOF, Peter A. Moe (bildet på forsiden), understreket at offisersforbundet mener at sikkerheten for styrken som i november reiser til Kabul er god.
- Før hvert utenlandsoppdrag må man vurdere hvilken risiko dette innebærer. Er operasjonen av en slik karakter at vi ikke kan bruke utstyret vi har i dag, kan vi ikke delta. Når de planlagte investeringene stanses, blir Forsvaret mindre fleksibelt, sa han.
Representantene for de tre organisasjonene understreket at de var skuffet over det de oppfattet som et brudd på forsvarsforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, som skulle sikre Forsvaret stabile budsjetter de neste fire årene.
- Ved første anledning blir forliket brutt, og Forsvaret får mindre penger enn forutsatt. Det er et alvorlig signal å sende, understreket Moe.
UTSATT: Hæren kan bli alvorlig rammet dersom det gjøres kutt i budsjettet, mener befalsorganisasjonene. Arkivfoto: FMS
Statusheving
KOLs generalsekretær Kristian Haugnes understreket viktigheten av at Forsvarets oppgaver står i forhold til ressursene.
- Beløpene er skåret ned, men aktiviteten øker. Det er bekymringsfullt, sa han.
Representantene for de vernepliktige, Tillitsmannsordningen, ønsker større satsning på statusheving for de vernepliktige. De trakk fram kurstilbudet gjennom Voksenopplæringen, godtgjørelsen ved dimisjon og innhold i tjenesten som viktige områder.
- Målet vårt er at det skal bli kamp om å komme inn i Forsvaret, ikke ut av det. Da trengs det tiltak, fastslo Magnus Berg Sydvold. SA I FRA: Magnus Syvold og Catho Spissøy fra Tillitsmannsordningen fikk legge frem synspunkter for Forsvarskomiteen på Stortinget. Foto: Magnus Schaft, Soldatnytt
Attraktivt
Tillitsmannsordningen mener det politiske målet om at halvparten av det mannlige årskullet skal avtjene førstegangstjenesten er uvesentlig.
- Det er langt viktigere at de som er inne, skal ha utbytte av det. Forsvaret har ikke nok jobber til 50 prosent av årskullene. Ta heller inn et antall som er tilpasset Forsvarets behov, og gi dem skikkelig kompensasjon for året, sa Sydvold.
En god start mente han ville være å ansette sivile til å gjøre de såkalte støttefunksjonene, som postombæring og kjøkkentjeneste.
- Det vil være både billigere og mer effektivt enn å lære opp nye vernepliktige hvert år. Samtidig vil flere av de vernepliktige få en mer meningsfull tjeneste, sa han.
Forsvarskomitten tar med seg innspillene videre til behandlingen av forsvarsbudsjettet for 2004. Det skal etter planen fremmes for Stortinget 28. november.
|
|
