
|
- Forsvar av Norge er ikke solospill
- Morgendagens norske forsvar skal være et sikkerhetspolitisk instrument, som først kommer til sin rett når det har et helt orkester å spille sammen med.
Av Øystein Mikalsen, MFU
SAMSPILL: Forsvaret må være et instrument i en større sammenheng når det er snakk om sikkerhetspolitiske forhold, mener Ragnvald Solstrand i FFI. Foto: Gardens mediesenter
Det er Ragnvald Solstrand avdelingssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i avdelingen for systemanalyse som bruker denne lignelsen for å skissere idealversjonen av morgendagens norske forsvar.
- Små nasjoners forsvar er nødvendigvis et instrument for sikkerhet. Et instrument som bør spilles i orkester, ettersom solospill ikke lar instrumentet komme til sin rett, doserer Solstrand, som ikke er i tvil om at aktiv deltagelse i et samspilt Nato er Norges eneste mulighet for et effektivt forsvar i overskuelig fremtid.
Ikke lenger passivt
Han minner om at den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som har oppstått de siste årene har tvunget frem endringer i militær strategi.
Ifølge Ragnvald Solstrand (bildet) er det to måter å tenke forsvar på: Enten kan du vise at du er avskrekkende og sørge for å holde fienden i sjakk ved å la ham få vite konsekvensene av eventuell aggresjon. Eller du kan gå aktivt ut og bekjempe forutsetningene for trusselen.
- Under den kalde krigen satset vi på avskrekkingslinjen; en strategi som fungerte så lenge vi kjente fienden og de kjente oss. I dag, og særlig etter den 11. september 2001, satses det mer på aktiv bekjempelse av trusler, sier Solstrand.
Da Sovjetunionen ble oppløst var han selv i tvil om vi burde satse på et sterkt hjemmeforsvar eller om vi skulle gå aktivt og tungt ut "der orkesterledelsen valgte å spille". Etter hvert ble det klart for ham at "et instrument som skal samspille, må øve". Felles operasjoner som dem Norge er involvert i både i Kosovo, i Afghanistan og i Irak er eksempler på øvelse som bedrer evnen til samspill. NORGE ER MED: Felles operasjoner bedrer evnen til samspill, mener Ragnvald Solstrand. Bildet er fra en seremoni i Kabul der den internasjonale styrken var representert. Foto: NCC, Afghanistan.
Hvem skal bekjempes?
Avdelingssjefen ved FFI minner om at vi vet lite om hvilke motstandere vi vil stå overfor fem - ti år frem i tid, og siden det ikke finnes noe "all round" forsvarsinstrument, må vi sørge for å kunne spille riktig instrumentet, og spille det så godt at vi får lov til å bli med i orkesteret når vi selv ønsker det. Hvis denne strategien følges av alle våre allierte vil alliansen til sammen ha kapasitet og kvalitet til å møte de fleste militære og sikkerhetspolitiske trusler vi plutselig kan stå overfor.
Nettverksbasert forsvarstenkning er en selvsagt del av denne helhetstankegangen. Norske soldater må bli i stand til både å finne, dele og handle på bakgrunn av informasjon om fienden. Dette er noe som nødvendigvis krever trening.
-På sensorsiden har vi ikke mye å skryte av i dag, selv om både luftforsvaret og sjøforsvaret har utstyr som er bygget for å fange opp viktig informasjon, sier Solstrand, som ser for seg at norske styrker kan handle på bakgrunn av informasjon fra andre alliertes sensorer.
Logistikk og by-krig
Selv om deler av forsvaret er kommet langt i sitt samspill, mener Solstrand det er en del åpenbare ”hull” i det norske forsvarets kompetanse.
- Det er et sørgelig faktum at tilstrekkelige logistikk-kapasiteter er mangelvare, sier han og legger til at evnen til rask og effektiv logistikk er en forutsetning for oppnå målsetningen om et lett gripbart forsvar – et forsvar som raskt kan være på plass for å møte en trussel, uansett hvor trusselen måte befinne seg.
Krigføring i tettbygde strøk, såkalt ”urban warfare”, er et annet felt hvor morgendagens forsvar, etter hans mening, må bedres radikalt.
- Dette er et felt vi kan alt for lite om. Skal vi oppfattes som fullverdige alliansepartnere er det viktig at vi er brukbare i hele operasjoner, ikke bare frem til bygrensen, sier Solstrand.
NbF og Cyber Warfare
Solstrand er også opptatt av at Norge finner en god arkitektur for sitt fremtidige nettverksbaserte forsvar. Informasjonsinfrastruktur, samband og beslutningsstøtteverktøy må på plass ut fra et realistisk, helhetlig konsept, ellers vil nettverkstankegangen bare forbli en tanke. Vi er godt i gang med dette arbeidet, men i denne MFU-runden vil vi neppe komme helt i mål med å konkretisere nettverksinfrastukuren så godt at vi kan kostnadsberegne den og legge en konkret implementeringsplan.
Til slutt nevner Solstrand at ”Comuter Network Operations” (CNO) er et nytt og viktig felt i forbindelse med fremtidens krigføring. Vi må forstå de utfordringer og muligheter som ligger i cyber space og raskest mulig begynne å planlegge defensive tiltak. Vi må også vurdere de muligheter som ligger i offensive operasjoner og ta stilling til hvordan vi vil utnytte dette ”våpenet” avslutter Solstrand.
|

|