En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) viser at sivilt-millitært samarbeid i fredsoperasjoner kan være et godt middel i kampen mot terrorisme.

Av Marita I. Wangberg , Forsvarets mediesenter

VEIPATRULJE: Norske Kfor-soldater sjekker trafikanter i Kosovo. Arkivfoto: FMS

Rapporten er skrevet på bakgrunn av en analyse av situasjonen i Kosovo. Der samarbeider militære og sivile spesielt gjennom Kosovo Force (Kfor) og FN-organisasjonen Unmik (United Nations Mission in Kosovo).

- Sivilt-militært samarbeid i fredsoperasjoner har stort potensiale når det gjelder å bekjempe terrorisme. De forholdsvis få fellesoperasjonene mellom Kfor og Unmik har gitt svært gode resultater i Kosovo, sier Josefine Aaser, som har skrevet rapporten for FFI.

Oppfatning viktig
Hun sett på er forebygging og bekjempelse av terrorisme i betydningen organisert, politisk motivert vold og trusler om vold i sammenheng med fredsoperasjoner. Hendelser som terrorangrepet på USA 11. september og Bali-bombene faller altså utenfor.

Aaser sier at sivilt-militært samarbeid kan være på flere måter.
- Den samlede innsatsen blir større hvis flere instanser trekkes inn, og mer og differensiert kompetanse vil som regel være en fordel. Siden terrorisme utgjør en såkalt asymmetrisk trussel, må andre tiltak enn bare militære virkemidler settes inn. Det er blant annet viktig at samfunnene som helhet oppfatter terrorisme som ødeleggende og negativt, slik at legitimiteten til slike grupper går til bunns. På dette området kan sivile aktører trolig bidra med mye.

Stabiliserer området
Erfaringen viser at terrorisme har gode vekstvilkår i såkalte kaosområder, det vil si områder hvor statsmakten er svak eller fraværende. Aaser sier at sivil innsats i forhold til for eksempel institusjonsbygging, utvikling og demokratisering i godt samspill med militær innsats kan bidra til at kaosområder stabiliserer seg og grobunnen for terrorisme blir mindre fruktbar.
- Koordinering og samordning mellom sivile og militære aktører vil generelt være en fordel på alle disse områdene, understreker hun.

I Kosovo har særlig samarbeidet i forhold til indre sikkerhetsbygging vært positivt i forhold til å bekjempe terror. Felles operasjoner og noe felles etterretning har vært effektive virkemidler.
- Her dreier det seg i stor grad om utvidede politioppgaver, noe man ikke kan blande militære aktører inn i under normale omstendigheter, sier Aaser.

Må ha gode rutiner
Hovedproblemene i forhold til sivilt-militært samarbeid i Kosovo har overveiende vært av praktisk karakter.
- På begge sider trenger man bedre rutiner for samarbeid, og det er nok riktig å si at samarbeid tradisjonelt har vært møtt med en viss skepsis blant både sivile og militære aktører. Arbeidsmåter, målsetninger, tidshorisonter og endel andre grunnleggende rammer er ofte temmelig ulike mellom disse sektorene. I fredsoperasjoner kommer i tillegg problematikk rundt blant annet mandat og ulike nasjonale begrensninger.

Mange fordeler
Aaser ønsker ikke å komme med anbefalinger for samarbeid i fredoperasjoner generelt, fordi hver fredsoperasjon har unike forutsetninger, men hun tror det kan være mye å vinne på økt informasjonsutveksling mellom sivile og militære aktører.

- Mer informasjon er nesten alltid en fordel i komplisert politisk terreng. Men dette åpner gjerne en Pandoras eske av vanskelige spørsmål knyttet til nøytralitet, politiske agendaer og så videre. Tradisjonelt har sivile og militære aktører hatt klart adskilte roller i felt, og dette har fordeler som en sammenblanding vil kunne ødelegge.

Hun tror samarbeid vil gi større effekt av arbeidet.
- I fredsoperasjoner befinner det seg som regel en hel mengde ulike sivile og militære aktører i området. Det er grunn til å tro at økt koordinering og samordning dem imellom ville gjøre livet lettere for aktørene og øke effekten av det hjelpearbeidet hver av dem prøver å utføre, understreker hun.