Polyteknisk Forening fikk gjennomgå beretning og debatt om Forsvarets fremtid og utfordringer tirsdag kveld. Generalløytnant Sverre Diesen var en av dem som kom med innspill til debatten.

Av Karl Hans Braut og Per Arne Juvang (foto), Forsvarets mediesenter

INNFØRING: Generalløytnant Sverre Diesen ga lytterne et lite tips om hva som var i vente i forsvarssjefens Militærfaglig utredning som offentliggjøres 8. desember.

I Polyteknisk Forening sto forsvarspolitikk i fokus tirsdag kveld. Under tittelen "Hvilket forsvar trenger Norge?" diskuterte en rekke fremstående politiske aktører nettopp dette emnet. Innledningen var ved generalløytnant Sverre Diesen i Forsvarsdepartementet, som er assisterende departementsråd. I debattpanelet fant man forsker Espen Barth Eide fra Norsk Utenrikspolitiske Institutt (Nupi), formann i forsvarskomiteen på Stortinget, Marit Nybakk (Ap), den pensjonerte flaggkommandøren Jacob Børresen og veteranen Stein Ørnhøi fra Sosialistisk Venstreparti (SV).

Ifølge Sverre Diesen inngår ikke faren for en invasjon i dagens trusselbilde først og fremst på grunn av den økonomiske avhengigheten mellom landene i Europa. Faren for invasjon er også redusert på grunn av et bredt samarbeid mellom landene innenfor reparasjon og vedlikehold av tungt militært utstyr.

Stående forsvar
- Det tradisjonelle invasjonsforsvaret er ikke lenger økonomisk realiserbart, sier Diesen. Han understreker poenget sitt med å forklare at skulle man hatt en tilsvarende militær organisasjon som på 1980-tallet, ville den i dag kostet Norge 70 milliarder kroneri året.

Sverre Diesen påpeker at man i hele den vestlige verden har merket en sosial og samfunnsmessig utvikling, hvor det er et synkende ønske om militær makt. Han ser for seg at Forsvaret endrer seg fra et mobiliseringsforsvar til et stående forsvar, fra et utskrivnings til et frivillig, hvor oppmerksomheten flyttes bort fra mennesker og over til kapital. Ifølge ham vil Forsvaret begrenses av hvor mange som kan trenes og brukes, ikke hvor mange vi kan putte i en uniform.

Diesen påstår at for Norge er det begrensete militære aksjoner som er de aktuelle truslene. Det er slike trusler som eventuelt kan endre regjeringens politiske standpunkter. Han ser ikke at det skulle være noe poeng for noen å erobre territorium fra Norge.

- Slank Hæren
- Det hærdominerte Forsvaret er uegnet til å møte militære utfordringer, man må få en balansert vekting mellom Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, sier Sverre Diesen til forsamlingen.

Han understreker viktigheten av at det må få konsekvenser for en organisasjon som er dimensjonert for noe annet en hva den er tenkt brukt til. Han sier at det ikke lenger er størst mulig volum som er avgjørende, det er kvalitet fremfor kvantitet.

- Gjør vi ikke de nødvendige grepene med Forsvaret, vil vi få mindre operativ virksomhet per krone, understreker Diesen.

FORSVAR: Olje-, gass- og fiskeriinteresser må forsvares, mener Stein Ørnhøi.

- Viktige ressurser
Stein Ørnhøi mener at Norge er et viktig land innenfor to områder i Europa; det er Europas viktigste energiressurser gass og olje samt fiskerinæringen.

- Det skumleste er ikke om man tar noen kvadratmeter med areal fra Norge, men at vi ikke klarer å forsvare våre olje-, gass- og fiskeriinteresser, sier Stein Ørnøi.

Storpolitiske forutsetninger
Forsker Espen Barth Eide i Nupi forsikrer forsamlingen om at det allerede i 1995 var klart at det tradisjonelle mobiliseringsforsvaret ikke lenger var levedyktig.

FORSKER: Espen Barth Eide ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt.

- Norge har helt siden andre verdenskrig deltatt i fredsoperasjoner, men da som en tilleggsvirksomhet til det Forsvaret holdt på med, mener forskeren. Han sier at noe av det mest interessante med 1990-tallet er at Nato ble den fremste operatøren for vår felles sikkerhet. Han forteller også at etter 2001 ser man at vår fremste allierte driver krigføring. Han fremholder at vi må ta hensyn til storpolitiske forutsetninger. Vi kan ifølge forskeren ikke være like sikre på om USA er interessert i Nato lenger.