|
Landkommandøren kom til Kabul
Landkommandøren i Norge, generalmajor Harald Sunde, har nylig vært i Afghanistan og kommer hjem med et svært positivt inntrykk av norsk innsats og oppdragene soldatene er satt til å utføre.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
BEFARING: Generalmajor Harald Sunde fant det nyttig med en befaring i Afghanistan blant norsk personell.
Nylig kom generalmajor Harald Sunde hjem fra et besøk hos norske styrker i Afghanistan og bekrefter at han føler seg bekvem med å ha soldater så langt hjemmefra.
- Det er ikke noe annerledes å ha dem der enn andre steder, bortsett fra selve distansen og reisetiden, sier generalmajor Sunde, og forklarer at kompaniet fra Telemark bataljon skal støtte det store rådet, Loya Jirga, som skal danne ny grunnlov i Afghanistan.
Hans inntrykk er at alle de norske soldatene er motivert for oppgaven.
Nyttig innsikt
- For meg har det vært enormt viktig å være til stede der hvor de norske styrkene opererer. Når jeg skal sitte med ansvaret i Norge for planlegging og oppfølging dag for dag, er forskjellen stor i forhold til å kjenne de lokale forholdene eller ikke. BLIR KJENT: Landkommandør Harald Sunde synes det var interessant å hilse på lokalbefolkningen og se forholdene nordmennene skal operere under. Foto: Thom Knustad, FOHK
- Forholdsvis trygt
Landkommandøren er ikke spesielt bekymret for sikkerheten for nordmennene, selv om det alltid er en viss risiko til stede for at noe kan skje.
- De som er der sier at de føler seg trygge, og i Kabul er dagliglivet normalt, forteller han. Og Sunde har inntrykk av at kontingentsjefen og hans stab leder virksomheten på en god måte og ivaretar soldatenes interesser.
GOD STEMNING: Den norske landkommandøren, Harald Sunde (t.h.) oppfattet at stemningen var god blant de norske soldatene i leiren i Kabul. Foto: Thom Knustad, FOHK Generalmajor Sunde synes også det var hyggelig å få tilbakemelding fra andre om at de norske styrkene som ankom Afghanistan ble satt stor pris på.
- Vi hørte rosende ord om den norske hærstyrkens evne til å reagere raskt, bekrefter han.
Nato har kontroll
Den norske landkommandøren synes også det var interessant å konstatere at Nato-styrken fungerer. Han har selv sittet i en stilling i Natos nordkommando og planlagt nettopp for dette oppdraget.
- Fordelen nå når Nato har ansvar for den internasjonale innsatsstyrken Isaf (International Security and Assistance Force), er at ansvaret er gitt for lengre tid. Tidligere var det nærmest et stafettløp med seks måneders etapper, sier han. Nå er all innsats rettet mot samme mål og man kan hele tiden sørge for å få de riktige styrkebidragene til stede.
Uviss varighet
Hvor lenge oppdraget fra norsk side skal pågå, vet ikke Sunde sikkert, men mener at det vil være mulig å utdanne personell for nye kontingenter.
- Når det gjelder den kirurgiske enheten er det begrenset hvor lenge Norge kan bidra, fordi det er spesialister som må rekrutteres til dette oppdraget, forklarer generalmajoren.
Videre forteller han at det er forventet et politisk vedtak om hvorvidt de som driver såkalt Cimic-arbeid - sivil-militær innsats, skal fortsette utover i 2004 eller ikke.
Cimic-offiserene har gjort en betydelig innsats, forteller han, og har ved selvsyn sett to av prosjektene som er gjennomført ved skoler i området.
|
|
