|
Kystovervåking skal styrkes
All sivil og militær kystberedskap innenfor overvåking av Norges kyst- og havområder skal styrkes, men en arbeidsgruppe har funnet det unødvendig å ha personell fra alle berørte etater på ett sted.
Av Karl Hans Braut og Per Arne Juvang (foto), Forsvarets mediesenter
ØNSKE: Flaggkommandør Elisabeth Natvig ønsker en bedre felles samordning av sivile og militære ressurser og en bedre informasjonsutveksling mellom etatene som har ansvar langs kysten.
Et av forslagene for å styrke kystovervåkingen har vært å legge en sivil-militær bildeoppbyggingssentral til Landsdelskommando Nord-Norge i Bodø. Men konklusjonen fra en arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet, er at dette ikke er nødvendig.
Store havområder
Forsvarsdepartementet (FD) nedsatte 11. mars en arbeidsgruppe for å se på kystberedskap, samt kyst- og havovervåkning av Norges territorium. Norge har interesser i og ansvar for store havområder. Legger man sammen norsk indre farvann, norsk økonomisk sone, fiskerivernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen, får man et område som er syv ganger større enn Fastlands-Norge. Det er en målsetting at de samlede overvåkingsressursene kan utnyttes på en rasjonell måte for løsning av de sivile og militære oppgavene. Rapporten ble avlevert 1. mai 2003.
Arbeidsgruppen konkluderte med at det ikke er nødvendig å samlokalisere personell fra alle de berørte etatene på permanent basis, men heller dele på innhentet informasjon gjennom elektroniske løsning.
God ressursbruk
Ifølge formann flaggkommandør Elisabeth Natvig som ledet den interdepartementale arbeidsgruppen, var hovedfokus til gruppen å sørge for at de ressursene som finnes totalt sett innenfor de ulike etatene blir brukt på en god måte. Hun sier at gruppen ikke har hatt anledning til å kostnadsberegne alle de foreslåtte tiltakene.
- Hovedpoenget til arbeidsgruppen var å komme frem til egnede tiltak, og grunnet korte tidsfrister var det ikke rom for å kostnadsberegne alle tiltakene, sier Natvig.
Elisabeth Natvig sier at det er mange som har interesse av å se hva som foregår langs kysten og at det kan iverksettes en rekke tiltak for å styrke den samlede sivile og militære kystberedskap innenfor overvåkingen av kyst- og havområder.
- Samvirke mellom etater
- Samvirket mellom de ulike etatene som har ansvaret for overvåkning av kyst- og havoområdene er viktig. Det må etableres mekanismer og systemer som gjør informasjonen tilgjengelig for dem som trenger den, sier Elisabeth Natvig til Forsvarsnett. Hun understreker at man ikke trenger å sitte i samme rom for å samarbeide. Hun legger til at det selvfølgelig er hensiktsmessig å ha en modell som eksempelvis Hovedredningssentralen benytter seg av, hvor man kommer sammen når det skjer en hendelse eller episode som gjør utvidet samarbeid nødvendig.
Natvig forteller at Fiskeridepartementet (FID) har påtatt seg størsteparten av ansvaret for oppfølgningen rundt tiltakene arbeidsgruppen kom frem til. Ifølge Natvig var det FID selv som ønsket oppfølgningsansvaret.
Tiltakene:
- Intranettløsning mellom beredskapsetatene.
- Samordning av meldingssystemer til et felles format.
- Utbygging av radarer.
- Integrering av radar og Automatic Identification System.
- Koordinert utnyttelse av satellittbilder.
- Samordning og distribusjon av sanntidsdata.
- Integrering av sporingsinformasjon.
- Samordning av nasjonale radiotjenester.
- Videreutvikle beredskapsdatabaser.
- Utvikling av en nasjonal sårbarhetsdatabase for kysten.
- Samordning av beredskapsplaner.
- Etablering av faste fora for en dynamisk utvikling av kystberedskapen.
- Frigivelse av informasjon til etater som har ansvar for overvåkning og forskning på havmiljø.
|
|
