|
- Et mer operativt forsvar
I sin militærfaglige utredning går forsvarssjefen inn for å styrke den operative virksomheten. Samtidig foreslår han sesjon for kvinner, HV redusert til 50 000 soldater og Gardermoen flystasjon nedlagt.
Av Jahn Rønne og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter
SNU-OPERASJON: Hoveddelen av ressursene til Forsvaret skal brukes på den operative virksomheten, foreslår general Sigurd Frisvold.
- I dag utgjør støttevirksomheten 60 prosent og den operative delen 40. Dette vil bli snudd om forslaget til ny struktur blir gjennomført, forklarer forsvarssjef Sigurd Frisvold og mener derved at det blir en bedre balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang.
Under en pressekonferanse i Oslo Militære Samfund mandag formiddag, gikk generalen gjennom planene for nok en modernisering av Forsvaret.
Laveste nivå
Det er spesielt trusselbildet som legges til grunn for endringene når det er foretatt en vurdering av hva Forsvaret skal gjøre i fremtiden, hvordan oppgavene skal løses, og hvor de skal utføres. Samtidig har økonomien vært med på å bestemme hvilket nivå man skal legge seg på.
- Jeg har valgt å legge forslaget på det laveste nivået, 28,4 milliarder kroner i årlig budsjett, forklarte Frisvold. Det fant han mest realistisk å satse på. Likevel vil Forsvaret slite med et etterslep fra tidligere på 500 millioner kroner per år de første fire årene.
Det betyr at forsvarssjefen til dels er bekymret, blant annet fordi betydelige materiell-investeringer blir forskjøvet.
NOE PÅ TRAPPENE: Forsvarsminister Kristin Krohn Devold har mottatt forsvarssjefens forslag til fremtidig struktur for perioden 2005-2008.
General Frisvold ser at det nye forsvaret vil mangle bredde og dybde, likevel har han tro på at det blir noe det norske forsvaret kan leve med.
- Vi vil få relevante militære kapasiteter, sier han. I den nye strukturen regner han med at vervede soldater vil telle 1600 personer. Samtidig skal verneplikten beholdes, men det er Forsvarets behov som skal være styrende.
- Viktig med sesjon
- Sesjon blir viktigere i fremtiden, fremholder forsvarssjef Frisvold. Og det er her han vil ha kvinnene inn.
- Vi vil sette i gang et pilotprosjekt med sesjon for kvinner i 2005, forteller han. Men før det kan bli en permanent ordning, må det til en lovendring.
Når forsvarssjefen samtidig lover å bedre tjenesten for vernepliktige, forklarer han at det vil innebære bedre utstyr, bedre trening og bedre lederskap. Samtidig vil dimisjonsutbetalingen bli ca 15 000 kroner etter endt førstegangstjeneste.
Frisvold understreker også at Forsvaret blir avhengig av at mange tegner kontrakter der de er villige til å delta i internasjonale operasjoner.
Generelt regner han med at Forsvarets innsatsstyrker vil bli utvidet i årene fremover. Det henger sammen med at det satses på militære styrker som er relevante, såkalt gripbare og deployerbare - det at de resolutt kan sendes ut på et oppdrag.
Hæren
I forslaget til ny struktur nevner forsvarssjefen at Hæren vil bestå av en mekanisert brigade, medregnet en mekanisert infanteribataljon og en taktisk landkommando. Videre vil Hans Majestet Kongens garde bestå. Det samme gjelder grensevakten mot Russland i nord. Hovedtyngden i Hæren vil ha base i Østerdalen og i Troms.
Sjøforsvaret
Innenfor Sjøforsvaret fremheves fregattene som den mest avanserte kommando og kontroll-plattformen. Forsvarssjefen anbefaler at man ser nærmere på et eventuelt logistikkfartøy. En redusert kystjegerkommando vil bli videreført, men som en del av den såkalte Istar-bataljonen - en overvåkings- og etterretningsbataljon. Sjøforsvarets virksomhet konsentreres rundt Haakonsvern. Befalsskolen i Horten nedlegges. Det samme gjelder Åsegarden.
Luftforsvaret
I Luftforsvaret foreslås det 48 kampfly i den nye strukturen og at det anskaffes et kombinert transport- og tankfly. Og da vil lufttankingskapasiteten prioriteres. Styrkeproduksjon og virksomhet i Luftforsvaret konsentreres om Rygge, Ørland og Bodø. I tillegg til Gardermoen flystasjon, legges også Mågerø ned. Virksomheten der legges til Rygge.
Heimevernet
Strukturen for Heimevernet anbefales delt inn i innsatsstyrker, forsterkningsstyrker og oppfølgingsstyrker. Totalt foreslås det at Heimevernet teller inntil 50 000 personer innenfor 12 distrikter. Det vil være innsatsstyrkene på inntil 5000 soldater på landsbasis det satses mest på. De vil få 15 dager årlig trening og skal kunne løse alle typer HV-oppdrag.
Felles tiltak
Dersom innholdet i Forsvarssjefens militærfaglige utredning vedtas i juni neste år, vil det bli en befalsordning med en blanding av kontraktsbefal, yrkesoffiserer og reserveoffiserer. Det vil også bety at alt stadig tjenestegjørende befal får beordringsplikt. Samtidig avvikles dagens befalsskoleordning. Den erstattes av en grunnleggende befalsutdanning over to år. Videre vil det bli treårig krigsskole og en ettårig stabsskole med tilgang til henholdsvis Bachelorgrad og Mastergrad.Spesialstyrkene ønsker forsvarssjefen å samle innenfor én enhet som skal kalles Forsvarets jegekommando. Alle tre forsvarsgrenene vil levere styrker til denne nye spesialkommandoen.
En UAV-enhet (ubemannet fly) er foreslått som ny kapasitet i den nye strukturen fra 2007 og skal utgjøre en overvåknings- og rekognoseringskapasitet.
|
|
