|
Debatt om vernepliktens fremtid
TRONDHEIM: - Det at man tjener landet ved å gjennomføre verneplikten skaper bånd mellom nasjon og individ, men hvorvidt verneplikt er den mest effektive formen for forsvar er en annen sak, sa professor Hew Strachan fra Universitetet i Oxford.
Av Are Bye (tekst og foto, Forsvarets mediesenter
PROFESSOR:
Med imponerende kunnskaper og klassisk, britisk humor drøftet professor Strachan vernepliktens historie og utvikling ved Luftkrigsskolen.
- Jeg er typisk akademiker. Det finnes gode argumenter både for og i mot det meste, smilte Hew Strachan.
Som professor i moderne historie regnes han blant Storbritannias aller fremste militærhistorikere. Han arbeider først og fremst ved universitetet i Oxford og har publisert en rekke arbeider om militære forhold. Gjennom flere år har han holdt seminarer ved Luftkrigsskolen, og denne uken tok han for seg temaet "Profesjonelt eller vernepliktig forsvar?"
Mindre verden
- Før var det en allmenn oppfatning at verneplikten og demokrati var sterkt knyttet sammen. At det å kjempe for sitt demokratiske land var motivasjon i seg selv. Allikevel er det et faktum at det under 1. verdenskrig var andre ting som var viktigst. Tar man Frankrike som eksempel vet man at soldatene først og fremst kjempet for lokalsamfunn, familie og venner. Man fryktet okkupasjon av sitt eget, og det nasjonale aspektet kom i andre rekke. Denne tanken kan vi nok spore også i dag, forklarte Strachan i sin historiske gjennomgang.
Foran et fagmilitært publikum med representanter fra hele Skandinavia tok professoren seg god tid til åpen diskusjon og debatt. I forhold til dagens situasjon hadde han en del oppsiktsvekkende tanker.
AKADEMIKER: Professor Hew Strachan er ekspert på militærhistorie.
- Verden er blitt mindre, men selv om militæret engasjerer seg i land over hele verden griper vestlige land kun inn på grunn av egoistiske årsaker. Man har en skjult agenda, og dette går igjen både i Falklandskrigen, Gulf-krigene og i Afghanistan, påpekte Hew Strachan.
Det at de store hærstyrkene slankes og det blir omstilling i det militære er ikke et nytt fenomen i følge den britiske professoren.
- Situasjonen er blitt annerledes etter den kalde krigen. I dag er det ikke en konkret og kjent fiende. Det krever omorganisering. Det store mobiliseringsforsvaret er ikke så aktuelt lenger, men denne prosessen startet allerede med den første Gulf-krigen i 1990. Trenden er at Forsvaret blir mindre, raskere og mer effektivt, sa Strachan, og fikk anerkjennende nikk fra forsamlingen.
Fredsbevarende
I forhold til om Norge er mest tjent med å beholde verneplikten eller om et profesjonalisert forsvar er løsningen var professor Strachan mindre klar.
- Med økende teknologi i Forsvaret roper mange om profesjonalisering fordi oppgavene blir mer krevende. På en annen side er teknologien der for å gjøre det enklere, og sånn sett kan teknologisk utvikling faktisk være et argument for å beholde verneplikten, mente Hew Strachan, som trakk frem Norges bidrag i fredsbevarende operasjoner som et eksempel på at verneplikten kan bære frukter.
- Når man skal bevare fred er empati, sympati og evnen til å avvente en situasjon helt avgjørende kvaliteter. Soldater med vernepliktsbakgrunn har som regel et mer avslappet forhold til selve militæret, og ofte har de annen utdannelse ved siden av. Med større perspektiv kan man kanskje bidra mer enn rene yrkesmilitære, det er i hvert fall mye som tyder på det, sa professoren og fikk støtte fra de norske offiserene som deltok på seminaret.
Han påpekte spøkefullt at kontraktfestet militærtjeneste er på grensen til ”galskap”.
- Det finnes jo ingen andre karrierer i verden der man må skrive under på en kontrakt som innebærer at du er villig til å dø for landet. Det høres nok spesielt ut, men det er også en faktor som må vurderes hvis man eventuelt skulle avskaffe verneplikten, sa Strachan.
SEMINAR: Mengder med militær fagkompetanse fra hele Skandinavia var samlet ved Luftkrigsskolen i anledning seminaret.
|
|
